Legemidler: Fra oppfinnelse til pasient

Vi brukte medisiner for over 27 milliarder kroner i Norge i fjor. Slik er legemidlenes vei fra forskningsstadiet via markedet til pasientene.

Publisert: Publisert:

STADIG MER: Apotekelev Joan Jihad holder orden i hyllene ved Svanen apotek. Det blir en stadiog større jobb. I fjor brukte hver av oss i snitt legemidler for 5076 kroner. Foto: Rune Sævig

Slik blir legemidler til

Etter at en ny medisin er utviklet, kan legemiddelindustrien søke patent og gjennomføre studier med dyreforsøk. Da har det typisk gått 3–5 år.

Deretter skal medisinen testes på mennesker. Det tar nye 3–5 år. Så kan det søkes om markedsføringstillatelse som gir firmaet lov til å selge medisinen. Avslutningsvis skal det gjennomføres en ny studie med minst 1000 pasienter. Dette tar 2–3 år.

Samlet tar prosessen 8 -13 år.

LANG PROSESS: Det går gjerne 8–13 år fra arbeidet med en ny medisin har begynt til apotektekniker Aisha Abdullahi kan levere det ut til kundene. Foto: Rune Sævig

Det norske legemiddelmarkedet

I Norge kan markedet for legemidler grovt sett deles i fem:

  1. Medisiner som brukes på sykehus eller institusjoner, og betales av helseforetakene.
  2. Medisiner pasientene får resepter på fra sykehus, men som tas av pasienten selv privat (H-resept). Betales av helseforetakene.
  3. Medisiner som finansieres av folketrygden (gjennom Nav) og pasienten (egenandel), blåreseptordningen.
  4. Legemidler på resept, men som pasientene selv betaler hele regningen for, hvit resept.
  5. Reseptfrie legemidler.

I 2017 brukte vi legemidler for mer enn 27 milliarder kroner i Norge. Hver av oss brukte i snitt legemidler for 5076 kroner. Det offentlige betalte over 3770 av disse.

Slik fastsettes prisen på legemidler

Statens legemiddelverk fastsetter en makspris på alle reseptpliktige medisiner i Norge. Den blir fastsatt etter en prissammenlikning med ni land: Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Østerrike, Belgia og Irland.

Prisen settes til gjennomsnittet av de tre laveste prisene i disse landene.

Sykehusinnkjøp HF kjøper inn legemidler for helseforetakene til bruk i sykehusene. Gjennom anbudsprosesser oppnår helseforetakene rabatter. I 2017 var rabatten på 2,6 milliarder kroner. Det vil si at legemidlene i gjennomsnitt hadde en pris som var rundt 35 prosent lavere enn maksimal utsalgspris.

Også staten kan forhandle om rabatter for medisin som omfattes av blåreseptordningen. Prisen for reseptfrie legemidler er ikke regulert.

LITE OG DYRT: Blant de dyreste legemidlene i hyllene hos Svanen apotek i Strandgaten er Fabrazyme Genzyme , til en pakningspris på kr. 35.000,-. Antall legemidler med høy pris har økt kraftig de siste årene. Foto: Rune Sævig

Dyre medisiner øker mest

Legemiddelpakninger med en makspris på over 50.000 kroner øker kraftig. I 2012 fantes det 15 legemidler med så høy pris, mens tallet i 2017 var 89 ulike pakninger.

Gjennomsnittlig maksimalpris for de 20 dyreste legemiddelpakningene har økt med 260 prosent fra 2010 til 2017.

På grunn av myndighetenes krav om at priser skal holdes hemmelig, kan det ikke lenger offentliggjøres omsetningstall for mange legemidler. Åtte av de ti mest omsatte legemidlene i Norge er omfattet av kravet om hemmelige priser.

LIKT MEN FORSKJELLIG: De kolesterol-reduserende legemidlene Simvastatin Sandoz og Zocor Simvastatin (foran til høyre) ser nesten helt like ut, og inneholder samme virkestoff. Sistnevnte er en kopimedisin, og dermed også billigere. Foto: Rune Sævig

Kopimedisiner

Myndighetene bruker generiske legemidler (kopimedisiner) for å redusere utgiftene. Når patentbeskyttelsen for et legemiddel går ut, dukker det ofte opp kopimedisiner. De skal ha samme virkestoff. Rundt halvparten av alle legemidler som selges i Norge er slike kopimedisiner.

Det er innført et trinnprissystem for å redusere prisene når legemiddelverket har vurdert at apotekene kan bytte ut originalmedisin med kopimedisin. Trinnpris innebærer at prisen kuttes prosentvis i to eller tre trinn.

Priskuttet blir umiddelbart på 35 prosent når en kopimedisin er godkjent, etter et halvår er prisen kuttet med 59 prosent eller 81 prosent, og kan være kuttet med 69 eller 88 prosent etter ytterligere ett år.

Folketrygden og pasientene sparer årlig rundt to milliarder kroner dette.

SAMME VIRKNING: En annen type medisiner der det finnes flere alternativer er såkalte biotilsvarende legemidler. Dette er legemidler som ikke har samme virkestoff som det originale biologiske legemidlet, men som har samme effekt. Et eksempel er revmatisme-medisinene Benepali ( biotilsvarende) og Enbrel, som apoteker og daglig leder Kristin Nordang ved Svanen apotek har på lager. Foto: Rune Sævig

Nye metoder

Det kommer stadig flere medisiner som er beregnet på små pasientgrupper og sjeldne sykdommer. De kan være svært kostbare. Det kan bety millioner av kroner for å behandle en pasient i året. Omtrent 300.000 mennesker i Norge har en sjelden sykdom.

Medisin utviklet for en slik gruppe kalles gjerne orphan drugs (smale medisiner). Godkjenning av slike medisiner er lagt til det såkalte Beslutningsforum, der lederne av de fire helseforetakene sitter. Beslutningsforum mener de vil få mange saker med smale medisiner til behandling i årene fremover, dels med uforklarlig høy prising fra legemiddelindustrien.

Kilder: Legemiddelindustrien (Tall og fakta 2017), Apotekforeningen (Apotek og legemidler 2017), Statens legemiddelverk, Beslutningsforum for nye metoder (årsrapport 2017).

Publisert: