Vi styrer mot tre graders oppvarming

To graders temperaturstigning vil gjøre uopprettelig skade. Nå styrer vi mot en global oppvarming på minst tre grader, ifølge forskere.

Publisert: Publisert:

ØKNING: Utslippene fra norsk olje- og gassutvinning har økt med 73 prosent fra 1990 til 2018 og bidrar tungt i det norske klimaregnskapet. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Norsk klimastiftelse lanserer i disse dager den årlige gjennomgangen av status i klimaforskningen. Den viser at farten må opp i det grønne skiftet.

Her er noen av hovedfunnene i den populærvitenskapelige publikasjonen, formidlet av klimaforskere fra Bjerknessenteret og andre fagmiljøer.

1. Hvordan ligger vi an?

GRØNT SKIFTE: Elbil-revolusjonen ruller videre, som her på E18 utenfor Oslo der disse kjøretøyene dominerer kollektivfeltet (til v. på bildet). Utslippene fra transportsektoren må kuttes kraftig de neste årene. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Verdens utslipp av klimagassen CO₂ fortsetter å øke. Vi er ute av kurs for å holde den globale oppvarmingen under 1,5 eller 2 grader, slik målet er i Parisavtalen.

Vi er nå på vei mot opptil 3,5 graders oppvarming. Utslippstoppen må nås hurtig, og kuttene må deretter komme raskt hvis klimamålene skal nås.

FNs klimapanel har beregnet at vi må kutte 45 prosent av utslippene fra 2010-nivå innen 2030. Det betyr en radikal omstilling i de fleste samfunnssektorer i løpet av de neste årene.

I Norge er de største utslippsynderne transport, olje og gass og industri.

Om 2030-målet er utfordrende nok, så er det verd å merke seg at vi innen 2050 må ha netto null utslipp.

Det betyr at utslipp må balanseres ved å fjerne eller fange CO₂ fra atmosfæren i stor skala.

2. Halvannen eller to grader. Betyr det så mye?

DØR UT: Havene tar opp omtrent en fjerdedel av all CO₂ som menneskene slipper ut i atmosfæren. Det gjør vannet surere. To graders oppvarming vil bety at nesten alle de artsrike korallrevene vil forsvinne innen år 2100, varsler FNs klimapanel. Foto: Jan T. Espedal, Aftenposten (arkiv)

Da ministre fra hele verden var samlet til klimatoppmøte i Paris i 2015 ble de altså enige om at den globale oppvarmingen må holdes under to grader, men aller helst halvannen grad for å begrense skadevirkningene. Jordkloden er allerede blitt én grad varmere sammenliknet med gjennomsnittet for perioden 1880–1930.

Vi har altså bare en halv grad igjen til halvannengraders-målet ryker. Så hva vil skje – ifølge klimaforskere – hvis oppvarmingen stiger til to grader?

  • Med halvannen grads oppvarming vil Arktis bli isfritt om sommeren én gang i århundret, mens det vil skje minst én gang i tiåret ved temperaturøkning på to grader.
  • Andelen insekter som vil miste sine naturlige leveområder kan bli tredoblet, til 17–18 prosent. Nesten alle korallrevene kan bli borte.
  • Den halve graden vil gjøre at 400 millioner flere mennesker vil bli utsatt for helserisiko fra hetebølger. Havnivået vil stige raskere, kornavlingene og fiskefangstene blir redusert.

Den globale oppvarmingen slår ulikt ut forskjellige deler av verden. I Arktis er temperaturøkningen langt kraftigere, noe du kan lese mer om i denne BT-artikkelen om konsekvensene for Svalbard.

3. Hvor mye av ekstremværet skyldes klimaendringer?

VANNET STEG: Slik så det ut ved Isdalstø i Lindås etter en heftig nedbørsperiode i 2017. Hendelser med voldsomme regnskyll er blitt vanligere på Vestlandet. Foto: Fred Ivar Klemetsen (arkiv)

Først litt om hvordan vær og klima henger sammen, slik seniorforsker Rasmus Benestad forklarer det:

Klima er gjennomsnittet av vær over tid.

  • Vær er det som bestemmer hva du kler på deg i dag.
  • Klima bestemmer hvilke klær du har i garderoben.

Nå kommer værrekordene oftere enn det man skulle forvente. Det gjelder både temperaturrekorder og nedbørsrekorder, noe forskere mener er et tegn på et klima i endring.

I Norge har vi fått mer nedbør enn for 100 år siden, og mye kommer i form av intense regnskyll – ikke minst på Vestlandet.

Med mer ekstremnedbør får vi også flere jordskred og oversvømmelser, noe som øker behovet for tilpasning, planlegging og tiltak.

Kommuner og andre myndigheter må dimensjonere drenering og overvannssystemer for å tåle flere ekstremhendelser.

Rike Norge er langt bedre rustet til å takle slike utfordringer enn land med mindre ressurser.

Det er ingen klar trend når det gjelder stormer og klimaendringer her i landet.

Forskerne har heller ikke noe entydig svar når det gjelder utviklingen i tropiske sykloner.

En fersk studie viser imidlertid at slike ekstremhendelser i tropiske områder gir langt større ødeleggelser i dag enn tidligere.

4. Er det mulig å få utslippene i null til år 2050?

LØSNING?: Effektene av granplanting som klimatiltak er omstridt. Den kan også ha negative konsekvenser for artsmangfoldet i skogen. Foto: Eirik Brekke (arkiv)

Å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader krever en gigantisk omstilling. Vi må utvikle såkalt negativ utslippsteknologi.

Selv om vi når nullutslipp i 2050, må vi likevel fjerne mye av klimagassen fordi vi har sluppet ut for mye CO₂ i flere år.

De fleste løsningene for fangst av CO₂ har begrensninger. Det vil derfor være nødvendig å ta i bruk mange ulike metoder for at det skal monne, påpeker forsker Helene Muri.

Skogplanting fremheves ofte som et aktuelt tiltak. Fotosyntesen gjør at trær fanger CO₂ fra luften. I dag er problemet at avskogingen i tropiske strøk er større enn plantingen av ny skog.

Utfordring: Massiv skogplanting kan ramme artsmangfoldet og fortrenge matproduksjon.

En annen løsning er å brenne rester av biomasse. Man varmer opp eller brenner tre og rester fra andre vekster – uten å tilføre oksygen. Biokullet graves deretter ned i jorden. På den måten fjernes CO₂ fra luften midlertidig, samtidig som jorden tilføres næring.

Utfordring: Vi vet ikke hvor lenge CO₂ blir værende i jorden.

Andre kreative løsninger som det forskes på, er å gjødsle jern over havet. Jern gir næring til alger, og alger kan ta opp CO₂ gjennom fotosyntesen.

Utfordring: Prøveprosjekter har gitt giftige algeoppblomstringer.

I togradersmagasinet trekker forsker Helene Muri også frem andre løsninger, som å spre knust kalkstein på land eller utover havet. Denne måten å fange CO₂ på krever imidlertid enorme mengder med kalk og tilhørende gruvedrift og transport.

Kilde: Tograder.no, med bidrag fra forskerne Rasmus Benestad, Tore Furevik, Helene Muri m.fl.

Publisert: