Hva skjedde med ozonlaget?

I dag er det klimaendringene alle snakker om. Her er tre miljøsaker som plutselig forsvant.

IKKE AKKURAT TESLA: Bellona-leder Frederic Hauge skal på møte med statsministeren, og kommer kjørende i en doning drevet av solceller og vindkraft. Året er 1997. Poppe, Cornelius

Klimaendringene blir regnet som den største miljøtrusselen i verden i dag. Ikke bare fordi været endrer seg, men fordi det kan føre til nye katastrofer: Vann— og matmangel, kriger og store flyktningestrømmer.

Men hva skjedde med de andre virkelig store miljøkrisene alle snakket om før?

Planla atomkraftverk i Hordaland

På 1970-tallet vokste verdens kraftbehov voldsomt, og kjernekraft var løsningen som økte mest. Også i Norge var det store planer om å bygge atomkraftverk.

ATOMSTRID: Det var store demonstrasjoner mot atomkraftverk på Vestlandet. Her fra Lindås i 1974. HELGE SUNDE (ARKIV)

I 1973 ble det plukket ut 11 tomter i Hordaland som var aktuelle for atomkraftverk. Blant dem var Ostereidet, Fanebust, Sundsbø, Lauvås, Krokeide, Krossnes, Hatvik, Bogøy og Trengereidfjorden.Men befolkningen ble ikke spurt, og motstanden var stor. Det var bare snaut 30 år siden andre verdenskrig, og mange husket atombombene i Hiroshima og Nagasaki. Folk fryktet en alvorlig ulykke.

  • Kurt Oddekalv: Mine største seiere og nederlag i miljøkampen
    Når østlandske ingeniører dukket opp i bygdene, møtte de store demonstrasjoner. I Hodnelandsmarka i Lindås satte bygdefolket opp vaktlag for å hindre myndighetene i å gjøre målinger på tomten. Innbyggerne i kommunen samlet inn 4000 underskrifter mot planene. Aksjonene er blitt kalt «Den andre strilekrigen».

Motstanderne fikk fullt gjennomslag. I 1975 stanset Stortinget planene. Fire år senere skjedde en alvorlig ulykke ved et atomkraftverk i Pennsylvania i USA. Det ga Nei til atomkraft-bevegelsen vind i seilene.

faks_1ef9157k108294aa263km8000.jpg /

Vinden blåste opp til storm etter Tsjernobyl-ulykken i Ukraina i 1986. Radioaktivt nedbør regnet over Norge, og endte i kjøttet hos sauer og reinsdyr. Den første høsten etter ulykken ble kjøtt fra 100.000 norske sauer vraket som menneskeføde.

Etter disse ulykkene har flere land stanset utbyggingen av nye kraftverk. Tyskland skal avvikle alle sine atomkraftverk innen 2022.

AKTIVIST: Ole Kopreitan (1937-2011) var en av de fremste motstanderne av atomvåpen og atomkraftverk. I flere tiår solgte han jakkemerker fra boden sin på Karl Johans gate i Oslo. SCANPIX (ARKIV)

I andre land, særlig i Kina, skjer det derimot storstilt utbygging. Klimakrisen har gjort at kjernekraftverk blir sett på som et mer miljøvennlig alternativ enn tidligere, fordi de slipper ut mindre klimagasser. I tillegg er anleggene blitt sikrere med tiden. Likevel er det stor motstand mot atomkraft i mange land. Avfallet er livsfarlig i tusenvis av år, og mange steder er lagringen uforsvarlig. I Norge er det ingen planer om å bygge atomkraftverk nå.

Sur nedbør drepte fisken

KONFLIKT: Da Storbritannias statsminister Margaret Thatcher besøkte Norge i 1986, ble hun møtt av demonstrasjoner mot sur nedbør og britisk politikk i Sør-Afrika og Nord-Irland. Demonstrantene tok seg helt inn på Akershus slott der regjeringen holdt middag. SCANPIX

Sur nedbør var et av de største miljøproblemene i Norge på 1980-tallet. Forurensningen kom fra industrianlegg i Tyskland, Storbritannia og Øst-Europa, og ble ført av gårde med vinden. Nedbøren inneholdt svovel og andre skadelige stoffer, og var ødeleggende for naturen.I flere norske sjøer og vassdrag ble fiskestammer sterkt redusert eller utryddet på grunn av syreregnet. I deler av Øst-Europa førte sur nedbør til omfattende skogdød. Gamle, verneverdige bygninger og monumenter ble skadet av syren i flere europeiske byer.

  • Kronikk: Dommedagsprofetier fra miljøvernerne
    Skandinavia ble hardt rammet fordi jordsmonnet i utgangspunktet er surere enn i resten av Europa. For å bøte på skadene ble det satt i gang kalking av sjøer og vassdrag. Kalk er basisk og nøytraliserer syren.

Selv om kalking var effektivt, var det ingen varig løsning. Utslippene måtte kuttes.

Norske myndigheter har ikke alltid vært like fornøyde med andre lands vilje til å gjøre noe med problemet. I 1993 nektet den britiske miljøvernministeren å undertegne en avtale om å redusere utslipp av svovel. Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen svarte med å kalle briten «den største drittsekken jeg har møtt».

DRITTSEKKEN OG LEPPA: Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen (også kalt «Leppa fra Grorud») fikk store overskrifter da han kalte sin britiske kollega John Gummer (til v.) «den største drittsekken jeg har møtt». Senere skværet de opp. SCANPIX

I dag er utslippene kraftig redusert, og problemet med sur nedbør er mindre enn for 30 år siden. Men fremdeles spres det nærmere 50.000 tonn kalk i Sør-Norge for å bøte på seinskadene og få tilbake tapt dyreliv.

Hull i himmelen

Ozonlaget var på alles lepper da 1980-tallet ebbet ut. Enkelt sagt er ozonlaget jordens solkrem, og beskytter oss mot farlig stråling. Livet på jorden er helt avhengig av ozongassen, som svever i et tynt lag rundt kloden.

Ozonlaget ligger i stratosfæren, mellom 10 og 50 kilometer over jordens overflate. Hele tiden blir nye ozonmolekyler dannet og brutt ned, og tidligere har den samlede mengden holdt seg ganske stabil.

Denne ømfintlige balansen har menneskene rotet til. Mot slutten av 1980-tallet viste det seg at ozonlaget krympet raskt. Årsaken var utslipp av ulike gasser (særlig KFK-gasser) som brøt ned ozon-molekylene. De ozon-fiendtlige gassene ble brukt i kjøleskap og frysebokser, som isolasjon, i engangsemballasje, og som drivgass i spraybokser.

KREFTFARE: Hullet i ozonlaget fikk forskere til å advare folk mot å være ute i solen uten solkrem. SCANPIX

Hva skjer når det oppstår «hull» i ozonlaget? «Det er et hull i himmelen, helt sant, det blir varmt, for deg og meg», sang DumDum Boys i 1989. Men det er verre enn som så.Et tynnere ozonlag fører til at mer ultrafiolett stråling (UV-stråling) slipper ned til jorden. I for store doser kan strålingen føre til hudkreft, føflekkreft, svekket immunforsvar og skader på øynene hos mennesker. Den kan forandre arvematerialet (DNA), og skade planter, alger og plankton. Det kan få store konsekvenser for avlinger og livet i havet.

Utover 1990-tallet ble flere og flere land enige om å redusere bruken av KFK-gasser, og enkelte ble forbudt. I løpet av noen år klarte industrien å finne alternativer, slik at KFK-gassene nå stort sett er ute av bruk.

Ozonlaget er på bedringens vei, men ennå ikke helt friskmeldt. Forskerne tror det vil være tilbake på 1980-nivå en gang mellom 2025 og 2050.

Dermed ser det ut til at miljøkrisen som en gang truet verden, er på god vei til å bli løst.

_Kilder:

Samtale med Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund

Bjarne Åsgard: Strilekrigen mot atomkraft, Håkon Gundersen: Spillet om atomkraften

BT-arkivet

Store Norske Leksikon – Kjernekraft

Store Norske Leksikon – Ozonlaget

Miljøstatus.no: Sur Nedbør

Forskning.no: Hva er ozonlaget?_