Dette er årsakene til den politiske krisen mellom Spania og Catalonia

Søndag stemte to millioner katalanere «ja» til et selvstendig Catalonia i den omstridte folkeavstemningen.

Publisert:

DAGEN DERPÅ: Søndag brukte spanske myndigheter makt for å fjerne velgere fra valglokalene i Barcelona. Mandag tok studentene til gatene for å demonstrere mot det de mener er brudd på menneskerettighetene. Foto: Felipe Dana/Scanpix

1. Catalonia – landet som tapte

Catalonia er en region i Spania med 7,5 millioner innbyggere, hvor den største byen er Barcelona. Innbyggerne kaller seg katalanere og snakker spansk, men en del snakker også katalansk.

Catalonia har lang historie som selvstendig stat, og sammenlignet med andre land i Europa var Catalonia et av de første områdene som kunne kalle seg for en nasjonalstat.

Etter å ha vært på den tapende siden i den spanske arvefølgekrigen – som ble utløst da den siste spanske Habsburg-kongen, barnløse Karl II – døde, ble Catalonia en del av Spania i 1714.

NASJONALSTATEN: En stor pappmasjefigur holder et stort katalansk flagg på Sant Jaume-torget i Barcelona i slutten av september. Foto: Emilio Morenatti/Scanpix

Tross tapet, beholdt katalanerne viktige nasjonale symboler som språk, flagg, nasjonaldag og nasjonalsang.

2. Undertrykt av Franco

På 1800-tallet vokste separatistbevegelsen i Catalonia, og i 1932 fikk de selvstyret tilbake.

Lykken ble kortvarig. Da diktatoren Francisco Franco kom til makten i 1939, var det katalanske selvstyret bare å glemme. Katalansk språk og kultur ble forbudt, og nok en gang måtte Catalonia underlegge seg Spania.

DIKTATOR: En kvinne holder opp en plakat av den spanske diktatoren Francisco Franco som kysser den spanske statsministeren Mariano Rajoy. Foto: JUAN MEDINA/Scanpix

Det var først etter diktatorens død i 1975 at nasjonalidentiteten i Catalonia virkelig fikk blomstre. Sakte, men sikkert, fikk regionen tilbake mer makt, og i dag har regionen selvstyre på en rekke områder som kultur, turisme, utdanning og boligpolitikk.

3. Anspent forhold til Madrid

Siden Francos død har kampen for selvstyre foregått med fredelige midler. Og selv om den spanske grunnlovsdomstolen har stanset ønske om løsrivelse flere ganger, har katalanerne fortsatt å legge press på myndighetene.

SEPTEMBER: Opp mot en million mennesker deltar i en demonstrasjon i Barcelona til støtte for katalansk selvstendighet. Foto: Alvaro Barrientos / Scanpix

Spanske myndighetene på sin side er krystallklare:

  • I september 2012 tar over en million mennesker til gatene i Barcelona og krever selvstendighet. Myndighetene i Madrid avviser kravene.
  • Året etter holder Catalonia folkeavstemning. Bare 37 prosent deltar, men 80 prosent stemmer for. Spansk høyesterett erklærer valget ulovlig.
  • I 2014 avholder styresettet i Catalonia nok en folkeavstemning. To millioner mennesker tar til urnene, men regjeringen i Madrid sier fortsatt nei. Folkeavstemningen strider mot grunnloven.
  • I 2015 vinner separatistene flertallet av setene i Barcelona. De starter en ny løsrivingsprosess.

UAVHENGIGHET: En mann krysser gaten i Barcelona, hvor det katalanske flagget er malt på gaten. Foto: ALBERT GEA / Scanpix

4. «Spanias fabrikk»

I tillegg til det nasjonalistiske perspektivet av løsrivelse, er Catalonia lei av å «sponse» Spanias økonomi.

Catalonia er nemlig et av de rikeste regionene i Spania, og bidrar langt mer til landets bruttonasjonalprodukt enn det de får tilbake. Catalonia står også for en firedel av Spanias vareeksport og går under navnet «Spanias fabrikk».

Catalonia får også mindre penger til skole, helse og infrastruktur enn landssnittet for øvrig. Det provoserer mange i regionen.

Regjeringen i Madrid frykter på sin side en smitteeffekt blant andre separatistiske, rike regioner dersom de godkjenner en løsrivelse i Catalonia. Som Baskerland, som også har sterke separatistiske krefter.

UROLIGHETER: Søndag brukte spanske myndigheter makt for å fjerne velgere fra valglokalene i Barcelona. Foto: Manu Fernandez/Scanpix

5. Hva betyr valget

Selv om to millioner har stemt for en løsrivelse, kommer verken spanske myndigheter eller EU til å godkjenne valget.

Men problemet ligger ikke i valgresultatet. At myndighetene gikk så pass hardt til verks – og brukte det halvmilitære nasjonale politiet «Guardia Civil» – for å stanse katalanere på vei til stemmelokalene, ripper opp i gamle sår.

TØFFE KAMPER: Mandag ba FNs Spania om å gjennomføre en grundig granskning av volden som utspilte seg da politiet aksjonerte under folkeavstemningen i Catalonia. Foto: REUTERS/David Gonzalez

Etter søndagens uroligheter hadde 844 mennesker behov for behandling.

Myndighetene har likevel loven på sin side: Catalonia bryter med artikkel to i grunnloven som sier at Spania er udelelig. I tillegg har høyesterett erklært folkeavstemningen ulovlig.

Det ulmer i Spania, men mandag formiddag var likevel justisminister Rafael Catala svært tydelig:

– Dersom noen planlegger å erklære uavhengighet for en del av Spanias territorium, er vi nødt til å bruke alle lovlige midler for å hindre det.

Publisert: