Fem grafer som forklarer bybudsjettet

Hva går pengene til? Hvor kommer de fra? Og hvordan er egentlig Bergen kommunes økonomi? Her får du svarene i fem enkle grafer.

Publisert Publisert

GRAF PÅ GRAF: Finansbyråd Dag Inge Ulstein presenterte mange grafer da han la frem sitt forslag til budsjett for Bergen kommune. Vi har samlet noen av de viktigste. Foto: ALF MORTEN RØYR

  1. Leserne mener

Onsdag la finansbyråd Dag Inge Ulstein (KrF) frem sitt forslag til budsjett for Bergen kommune for neste år.

Budsjettet skal debatteres i bystyret og vedtas før jul, men hovedtrekkene vil neppe bli endret. Samtidig er budsjettfremleggelsen en oppsummering av kommunens økonomi og fremtidsutsikter.

Les også

Frøy Gudbrandsen: Lave forventningers budsjett

Inn og ut av konto

Bergen kommune bruker i underkant av 15 millarder kroner til driften sin neste år. Det er verdt å merke seg at det aller meste går til områder der kommunen er lovpålagt å tilby tjenester, som eldreomsorg, skoler og barnehager.

Slik fordeles pengene på ulike tjenesteområder:

Hvor kommer så pengene fra? Som alt offentlig forbruk, kommer selvsagt det aller meste fra skatter og avgifter. Men også her skilles det mellom kommunens direkte skatteinntekter, og det som kommer via staten i form av rammetilskudd (som kommunene kan bruke som de vil) eller tilskudd som er øremerket. Dette er fordelingen:

Eiendomsskatten utgjør bare rundt fem prosent av inntektene til kommunen, men er likevel den mest omstridte. Det er nemlig den eneste skatten kommunen selv kan bestemme om den vil ha.

I 2012 fjernet det daværende byrådet eiendomsskatten på privatboliger, men allerede to år senere måtte det samme byrådet gjeninnføre skatten, med høyere takster.

Den gang utgjorde eiendomsskatten 540 millioner kroner. Neste år vil kommunen ta inn 861 millioner kroner i eiendomsskatt. Det skjer uten at skattepromillen er økt, men fordi verditaksten av eiendommene i Bergen har økt.

Det koster å være kar

En av grunnene til at kommunen gjeninnførte skatten, var de høye utgiftene til rehabilitering av skolene i Bergen. Skoleforfallet i Bergen fikk mye oppmerksomhet for noen år siden, og et samlet bystyre vedtok en ambisiøs investeringsplan for å få nye og fullstendig opprustede skolebygg.

Sammen med andre store investeringer, som nye sykehjem, har skolene bidratt til at investeringene i kommunen økte kraftig i år. Det høye investeringsnivået kommer til å fortsette noen år til, viser byrådets økonomiplan.

Riktignok går det litt ned neste år, men så er det full gass igjen i 2019 og 2020. Først året etter vil vi se et markant fallende investeringsnivå.

Resultatet av store investeringer er selvsagt høyere gjeld. Bergen har gått fra å være en av storkommunene i Norge med lavest gjeld pr. innbygger, til å ligge godt over gjennomsnittet.

Denne grafen viser den utviklingen vi har hatt de siste ti årene, sammenlignet med gjeldsveksten i alle landets kommuner.

Milepæl: 20 milliarder i lån

For første gang vil Bergen kommunes samlede gjeld passere 20 milliarder kroner neste år. Og gjeldsøkningen vil fortsette også de kommende årene, når utbyggingen av skoler og sykehjem skal fullføres. Dette er vedtak som er gjort av bystyret, og som byrådet må bruke de neste årene til å gjennomføre.

Det fører igjen til at bystyrets handlingsrom er mindre de neste årene. altså at det ikke er rom for å vedta nye, dyre bygg eller andre investeringer. Dessuten vil jo stadig mer av budsjettene de neste årene og tiårene bli spist opp av renter og avdrag på gjelden kommunen pådrar seg nå.

Slik ser byrådet for seg at gjelden vil vokse de neste årene:

En gjeld på 24 milliarder kroner i 2021 er selvsagt fryktelig mye penger. Samtidig skal man huske på at kommunen har et stort budsjett.

Neste år er det forventet 21,3 milliarder kroner i totale driftsinntekter (inkludert finansinntekter), med andre ord en milliard mer enn den samlede gjelden neste år. Om fire år vil inntektene være steget ytterligere.

Dersom vi overfører dette til en privat husholdning, ville det vært som en familie som har like stor gjeld som den har i samlet årslønn. Det er jo håndterbart for de fleste.

Riksrevisjonen advarer likevel kommuner mot å få en gjeldsgrad over 75 prosent av inntektene, først og fremst fordi det begrenser kommende politikeres handlingsrom og dermed er et demokratisk problem.

Publisert