Fire grunner til at det aldri har vært tryggere å kjøre bil

I 1970 døde nesten fem ganger så mange i trafikken som i dag. Dette er grunnene til at det dødstallene går ned på norske veier.

Publisert Publisert

ROLIGERE: Vi kjører ikke så fort som før og vi kjører på bedre veier. Mye går den rette veien på norske veier. Foto: COLOURBOX

  • Torunn Aarøy
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Det er som om et fly skulle ha styrtet i Norge hvert eneste år. Så mange dør i trafikken. Men: Dødstallene er på vei nedover.

I fjor døde 117 mennesker i trafikken. Det er det laveste tallet på omkomne siden 1947 og langt fra tallene i 1970, det verste trafikkåret noensinne. Da mistet 560personer livet.

EU har slått fast at risikoen for å bli drept eller hardt skadd i en trafikkulykke i Norge nå er blant de laveste i verden.

  • Les: Ti bud for å unngå dødsulykker i Bergens-trafikken

Her er fire grunner til at det går den riktige veien:

1. De nye veiene

MIDTDELER: En av de nye veiene som er bygget med midtdeler. Foto: SCANPIX

Nye veier med fysiske midtrekkverk og sikkert sideterreng er en viktig grunn at antallet dødsulykker er halvert på ti år i Norge.De forhindrer både frontkollisjoner og utforkjøringer, som utgjør mer enn 70 prosent av alle dødsulykker i trafikken.

Frontkollisjoner ender ofte med dødsfall eller alvorlige skader. Mange flere motorveier og veier med midtrekkverk har gjort en stor forskjell i statistikken. I 2005 var møteulykker årsaken til 90 dødsfall i trafikken. Ti år senere var dødstallet nede i 36 personer ved møteulykker.

De aller fleste dødsfall skyldes utforkjøringsulykker. 42 personer døde på denne måte i fjor, men også her er tallene på vei ned.

Men: Det er fortsatt mange veier i Norge med farlig sideterreng. Trær, knauser og manglende rekkverk gjør at sannsynligheten øker for en dødsulykke om du havner utfor veien i høy fart.

2. Flere bruker bilbelte

BILBELTE: I 2008 var daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete ute og oppfordret flere til å bruke bilbelte. Takstene for kjøring uten bilbelte skulle dobles. Fra 1. november dette året måtte også drosjesjåfører bruke bilbelte under kjøring. Foto: SCANPIX

95 prosent av oss trekker bilbeltet over oss når turen starter. Det har vært en jevn økning i bilbeltebruken, men 5 prosent av oss lar altså være å bruke bilbelte.

Og det får store konsekvenser: 41 prosent av alle som dør på norske veier har ikke brukt bilbelte. Det er ganske mange med tanke på at 2139 mennesker ble drept i trafikken i perioden 2005-2015. Aller mest alvorlig er det hvis ulykken er ute med en buss eller et tungt kjøretøy. Da er nesten alltid en viktig grunn til dødsulykken at en har droppet bilbeltet.

3. Vi kjører saktere

SATT NED: I 2011 ble fartsgrensen i Åsane satt ned fra 90-sone til 80-sone. Flere andre steder er fartgrensen også redusert til 70-sone. Foto: TOR HØVIK

Nordmenn kjører faktisk ikke så fort som før! Det betyr mye for ulykkestallene. For det er klar sammenheng mellom høy fart og alvorlige ulykker i trafikken.

De siste rapportene fra Statens vegvesen viser at høy fart sannsynligvis har medvirket til at 22 prosent av dødsulykkene fikk dødelig utgang i 2015. Det siste tiåret medvirket farten til at 38 prosent av ulykkene endte med drepte i trafikken.

Faktisk er dårlige sjåfører en større årsak til ulykker enn høy fart. Tallene som Statens vegvesen la frem nylig viser at manglende førerdyktighet har vært hatt betydning i halvparten av dødsulykkene de siste ti årene.

Manglende førerdyktighet kommer ofte av at sjåføren har liten erfaring eller kunnskap. Det fører igjen til at bilfører gjør feilvurderinger, dårlige valg og har en uansvarlig atferd.

4. Bedre biler

KOLLISJONSPUTE: I 2003 ble Toyota Avensis som første bilmodell på det europeiske markedet lansert med knekollisjonspute på førerplassen. Foto: SCANPIX

Bilene vi kjører i beskytter oss bedre enn før. Og når vi gjør dårligere vurderinger, feil valg eller er uoppmerksomme sjåfører, så kan bilene hjelpe oss. Teknologiutviklingen i nye biler og aktive sikkerhetssystemer som autobrems og antiskrens redder liv.

Men feil og mangler ved bilene fører fortsatt til ulykker. De siste årene har feil og mangler ved kjøretøyene sannsynligvis medvirket til ulykkene 23 prosent av ulykkene.

Men ikke all statistikk peker i riktig retning.....

Motorsyklister utgjør en stadig større andel av omkomne i trafikken. I 2014 utgjorde motorsyklister 14 prosent avde omkomne i trafikken, i 2015 øker denne andelen til 17 prosent.

Det samme gjelder kjøring i rus. Kjøring i ruspåvirket tilstand har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 22 prosent av dødsulykkene i 2015. Det er nesten en av fire. Folkehelseinstituttet mener tallene kan være enda høyere, og at rus er medvirkende i mer enn 1 av 4 dødsulykker.

Her jakter veimyndighetene på virkemidler og tiltak. «Kan vi få gjort noe med det, er det store muligheter for ytterligere reduksjoner», sier Guro Ranes i Statens vegvesen.

PS: I perioden 2005–2015 har ulykkesanalysegruppene analysert 1955 dødsulykker på vei med i alt 2139 omkomne personer. Fotgjengerulykker utgjør den tredje største ulykkestypen. De tre ulykkestypene utgjør til sammen om lag 85 prosent av alle dødsulykker og omkomne i veitrafikken.

Kilder: Rapport om dybdeanalyser av dødsulykker i veitrafikken 2015, Trygg Trafikk, Samtale med Guro Ranes i Statens vegvesen

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. - Vi har et klart bilde av hva som har skjedd

  2. - Jeg håper ikke det er bilister på veien når denne muren gir etter

  3. I rushet svinger hver femte sjåfør ulovlig fra venstrefeltet

  4. Ta testen: Kan du kjøre i rundkjøringer?

  5. Ordføreren i Øygarden: - Tankene våre er hos dem som er rammet

  6. Frontkollisjon på E39

  7. Slik mister du lappen

  8. Frontkollisjon ved Storavatnet

  9. Seks personer i frontkrasj på Haukeli, fire til sykehus