KrFs store veivalg på en-to-tre

Jesus gjorde angivelig vann til vin. Kan Knut Arild gjøre blå til rød?

UENIGE: KrF-leder Knut Arild Hareide har tatt til ordet for å endre partiet. Nestleder Olaug Bollestad er uenig med ham. Cornelius Poppe / NTB scanpix

2. november skal 190 medlemmer i Kristelig Folkeparti avgjøre partiets fremtid.

De skal bestemme om KrF skal holde seg i varmen med partiene til høyre for dem i det politiske landskapet, eller om de skal lete etter grønnere gress på venstresiden.

Slik startet det

I slutten av september gikk Knut Arild Hareide på talerstolen foran KrFs landsstyre – partiets høyeste beslutningsorgan, foruten det årlige landsmøtet for medlemmene.

Partilederens budskap var enkelt:

Han vil at KrF skal se på mulighetene for å samarbeide med partiene på venstresiden i politikken. Drømmen hans er å styre landet med Arbeiderpartiet og Senterpartiet – uten Sosialistisk Venstreparti.

Landsstyret mente avgjørelsen er så viktig at alle medlemmene må få muligheten til å si sin mening. Derfor er det innkalt til et ekstraordinært landsmøte, hvor alle lokallagene i forkant får være med og bestemme hvilke medlemmer som blir sendt ut for å stemme.

TALE: Knut Arild Hareide gikk på talerstolen foran landsstyret. Han sa at KrF bør vurdere å endre retning. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Problemene til KrF

I tre stortingsvalg på rad har KrF sagt at de vil styre sammen med Venstre og Høyre. Det har ikke sett ut til å overbevise velgerne, som i fjor holdt på å kaste partiet ut av Stortinget.

KrF fikk 4,2 prosent av stemmene, 0,2 prosent mer enn hva som kreves for å kunne kalle seg et stortingsparti.

Etter valget fikk Knut Arild Hareide kritikk for å være utydelig. Selv om partilederen er tydelig nå, har han flere utfordringer. En av utfordringene er at KrF har to nestledere, som begge er uenig med ham.

Argumentene for og mot

Både de som er for og imot Hareide peker på politiske saker, som de mener vil kunne avgjøres av hvilket valg de tar.

Samtidig er det noen generelle skillelinjer som har skilt de to fløyene.

Tre argumenter for å gå til venstresiden:

  • Den politiske avstanden mellom KrF og Fremskrittspartiet er for stor. Siden Fremskrittspartiet fikk vesentlig flere stemmer enn KrF i valget, vil de ha større innflytelse. Mange mener også at retorikken Frp bruker er uholdbar.
  • Senterpartiet er det partiet som står KrF nærmest politisk. Det er naturlig å samarbeide med dem, for det vil kunne føre til gjennomslag i flere saker.
  • Etter å ha blitt enige om saker de før var uenige i, opplever flere at Arbeiderpartiet og KrF har kommet nærmere hverandre politisk de siste årene.

Tre argumenter for å bli på høyresiden:

  • På høyresiden vil KrF samarbeide med Høyre, Venstre og Frp. Hvis de fire partiene står samlet, er de ikke avhengig av andre partier. Grunnen er at de til sammen har flere stemmer enn de andre partiene på Stortinget.
  • Den politiske avstanden mellom KrF og SV er for stor. SV har flere velgere nå enn tidligere, samtidig som Arbeiderpartiet har færre. Flere mener det er urealistisk å styre uten SV.
  • KrF har pleid å samarbeide med Høyre. Statsministeren fra Høyre, Erna Solberg, er veldig populær.

Se duellen mellom KrF-toppene her:

Usikkert

Så langt har mange tatt til orde, både for og imot Hareide.

Meningene er delte, og det ser foreløpig ikke ut til at medlemmene heller klart mot den ene eller andre siden. I disse dager reiser Hareide land og strand med nestlederne sine, for å snakke med medlemmene om retningsvalget.

Hareide prøver å overbevise dem om å stemme for venstresiden, nestlederne prøver å vri partiet mot høyresiden.

Før avgjørelsen skal tas på landsmøtet, skal hvert lokallag stemme på hvem de mener bør representere dem på fylkesårsmøtet. Der vil en igjen velge delegater til det ekstraordinære landsmøtet.

Alt handler om å få minst 96 delegater til å stemme på sitt alternativ. Det betyr flertall.

BT har kartlagt hvilke KrF-politikere som har størst sjanse for å bli sendt til landsmøtet. Følg utviklingen i hvordan de kommer til å stemme her: