Slik er frontene i gruveslaget

En av de største miljøkonfliktene på Vestlandet spisser seg til.

Publisert Publisert

MILJØBRÅK: Aksjonister fra Natur og Ungdom måtte fjernes med makt av politiet under sivil ulydighetsaksjonen mot prøveboring på Engebøfjellet i 2016. Foto: Tor Høvik (Arkiv)

  1. Leserne mener

Tirsdag leverte mineralselskapet Nordic Mining en ny mulighetsstudie for det omstridte gruveprosjektet i Engebøfjellet i nye Sunnfjord kommune. Miljøvernere varsler fullt trøkk mot planene i tiden som kommer.

Har du mistet oversikten over hva striden handler om? Her er en veiviser gjennom konflikten.

1. Hva er det som skal utvinnes fra den planlagte gruvedriften i Engebøfjellet?

Det er mineralet rutil, et hvitt fargepigment som brukes i alt fra maling til iskrem. Rutil er også et råstoff for titanmetall som blant annet utnyttes som medisinsk metall for reservedeler til kroppen. Engebøfjellet har store forekomster av rutil.

Det skal også utvinnes granat i Engebøfjellet. Granat brukes til sandblåsing og vannjetskjæring.

Nordic Mining, gjennom datterselskapet Nordic Rutile, står bak gruveplanene.

JA TIL UTSLIPP: Da regjeringen ga formell utslippstillatelse til gruveprosjektet i Engebøfjellet, skjedde det etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Begrunnelsen var at samfunnsnytten ved prosjektet var større enn de negative ulempene med forurensning. Foto: Odd E. Nerbø (Arkiv)

2. Hva handler miljøkonflikten om?

Først og fremst et planlagt sjødeponi. Gruveselskapet fikk i 2015 tillatelse av regjeringen til årlig utslipp av inntil fire millioner tonn restmasser med tilsatte kjemikalier i Førdefjorden. Denne mengden er senere redusert til 1,2 millioner tonn pr. år.

Miljømyndighetene slo fast at samfunnsnytten, særlig nye arbeidsplasser, er større enn miljøulempene.

Men sjødeponier er svært omstridt.

Havforskningsinstituttet mener sjødeponi vil føre til ødeleggelse av økosystemer og ikke er en bærekraftig bruk av fjorden. De er bekymret for partikkelspredning, mulige effekter på gyte- og oppvekstområde for kysttorsk og tap av leveområder for rødlistede arter.

TARESKOG: Naturvernere frykter artsrike deler av Førdefjorden vil bli ødelagt av gruveslam og spredning av partikler. Nordic Mining svarer at utslippsområdet er dominert av mudderbunn, og at bildet derfor ikke er representativt. Foto: Erling Svensen

3. Hvordan er tilstanden i Førdefjorden i dag?

En undersøkelse gjort av Havforskningsinstituttet viste at fjorden er «ubetydelig til lite forurenset».

Det finnes flere rødlistede fiskearter, som uer og blålange, i Førdefjorden.

Mens havforskerne slo fast at fjorden har rik bunnfauna og jevnt over høyere kvalitet enn andre fjorder på Vestlandet når det gjelder artsmangfold, viser Nordic Mining til konsekvensutredning som sier at fjorden ikke har høyere kvalitet enn andre sammenlignbare fjorder.

4. Hva vet man om miljørisikoen i fjorder med sjødeponi fra gruvedrift?

Nordic Mining har i driftssøknaden vist til analyse som sier at et nytt bunnsamfunn sannsynligvis vil bli gjenskapt innen ti år etter at gruvedriften er avviklet og at det biologiske mangfoldet vil returnere til like god tilstand som før utslippene begynte.

Havforskningsinstituttet (HI) mener det vil ta mye lenger tid å få tilbake livet på bunnen. Forskerne viser til Jøssingfjorden i Rogaland. Her er økosystemet sterkt påvirket mer enn 30 år etter at gruveutslippene opphørte, skriver HI.

GRUVESLAM: – Det finnes krabber i Jøssingfjorden, men de er misfarget og sliter med å finne mat. Bunnen er dekket av gruveslam som svever rundt i hele fjorden, sier undervannsfotograf Erling Svensen. Foto: Erling Svensen

Se video fra toktet i Jøssingfjorden her.

Nordic Mining svarer at sammenlikningen er misvisende. Begrunnelsen er at Jøssingfjorden er grunnere og at den fortsatt påvirkes av utlekking av gruvevann og overflatevann fra et deponi på land.

FJORDDEPONI? Et av stridspunktene er kjemikaliebruk og utslipp av potensielt miljøskadelige stoffer til Førdefjorden, som også har status som nasjonal laksefjord. Foto: Marita Aarekol (Arkiv)

5. Bruken av kjemikalier er også et konflikttema. Hva handler den striden om?

Det skal brukes kjemikalier som vil følge gruveavfallet, også kalt gruveavgangen, ut i fjorden. Gruveavgang er knust og nedmalt stein som blir igjen etter at de verdifulle mineralene er hentet ut.

For å skille ut disse mineralene, brukes det kjemikalier. Et av stoffene, med forkortelsen SIBX, er giftig for vannlevende organismer og kan ha skadelige miljøeffekter, ifølge Havforskningsinstituttet.

Miljødirektoratet mener selskapet må gjøre nye studier om miljøkonsekvensene.

Nordic Mining mener det er for tidlig å konkludere, og påpeker at de får utført tester for å fastslå effektene ulike konsentrasjoner av stoffet kan ha.

FJORDLANDSKAP: Utsikt fra Engebøfjellet der det er planlagt gruvedrift. Nordic Mining har jobbet med gruveplaner helt siden 2007. Foto: Marita Aarekol (Arkiv)

6. Nordic Mining har gjort store endringer i gruveprosjektet etter at de fikk utslippstillatelse. Hva er de viktigste endringene?

Selskapet opplyser at de har kuttet kraftig i bruken av kjemiske tilsetningsstoffer og at den årlige mengden deponimasser er redusert med 70 prosent. Selskapet har også redusert driftstiden for prosjektet og har nedjustert antallet arbeidsplasser fra drøyt 170 til 106.

Motstandere mener alle endringene tilsier at Nordic Mining må ha ny utslippstillatelse før de kan søke om driftskonsesjon. Naturvernforbundet og andre organisasjoner mener det nye driftsopplegget, bruken av SIBX og utslipp av mikroplast tilsier ny søknadsrunde. Nordic Mining avviser at det er nødvendig.

MOBILISERING: Disse unge miljøvernerne var ved Førdefjorden i 2015 for å forberede seg til sivil ulydighet. Til våren og sommeren skal både Naturvernforbundet og Natur og Ungdom gjennomføre markeringer mot gruveplanene. Foto: Oddleiv Apneseth (Arkivfoto)

7. Hvor står saken nå?

Nye Sunnfjord kommune har med knapt flertall anbefalt å gi Nordic Mining driftskonsesjon, men at gruvedriften må skje uten sjødeponi. Selskapet mangler også en godkjent plan for vannforsyning til anlegget.

Søknaden om driftstillatelse er nå til behandling i Direktoratet for mineralforvaltning, men direktoratet vil ikke si opplyse om når vedtak kan forventes.

Motstanderne mener det fortsatt er mulig for politikerne å stoppe sjødeponi, men det er ingen signaler fra regjeringshold om at det er aktuelt. Norge er et få land i verden som fortsatt tillater bruk av sjødeponi.

Kilder: Havforskningsinstituttet, Nordic Mining, Miljødirektoratet, regjeringen.no, høringsuttalelser til Direktoratet for Mineralforvaltning, forskning.no

Publisert