Hvordan kunne 322 reinsdyr dø på et øyeblikk?

Lynnedslaget som drepte dem var langt kraftigere enn gjennomsnittet.

MASSEDØD: En jaktoppsynsmann oppdaget dyretragedien på Hardangervidda. 322 reinsdyr strøk med.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel

Den østlige delen av Hardangervidda var åsted for en dyretragedie av store dimensjoner denne uken. Under et voldsomt tordenvær ble en flokk på 322 villrein drept av et lynnedslag.

Hvor kraftig var lynnedslaget egentlig?

Et lynnedslag ligger i gjennomsnitt på 10.000-12.000 ampere, som er måleenheten for elektrisk strøm. De kraftigste lynnedslagene som er registrert, er målt til om lag 300.000 ampere.

Lynet som drepte reinsdyrene på Hardangervidda, var på 63.000 ampere, altså fem-seks ganger kraftigere enn gjennomsnittet.

Hva skjer når lynet treffer bakken?

Når lynet treffer fast grunn, brer strømmen seg utover og nedover i jordsmonnet. Normalt vil det være livfarlig å oppholde seg 20-30 meter fra nedslaget. Reinsdyr består for det meste av vann, og strømmen går lettere gjennom dem enn gjennom bakken.

Reinsdyrene sto på steingrunn som var våt på grunn av det kraftige regnværet. Da trenger ikke strømmen særlig dypt ned i bakken, men brer seg i stedet utover fjellet i et større område. Hvilke mineraler fjellet inneholder, kan påvirke hvor lett strømmen ledes.

Hva hvis det er frost i bakken?

Vann leder strøm lett, mens is leder strøm dårlig. Med permafrost i bakken og vann på overflaten, vil strømmen ikke trenge så dypt ned i bakken. Dermed blir spenningen større på overflaten. Det er imidlertid høyst usikkert om det er permafrost i området der reinsdyrene ble truffet. Permafrosten har vært på retur de siste årene.

Hvorfor er dyr mer sårbare enn mennesker?

Firbeinte er langt mer utsatt for lynnedslag enn mennesker, fordi de har større avstand mellom beina. Også for mennesker er det et godt råd å stå med beina samlet og hendene i lommen i tordenvær.

Forklaringen er denne: Når strømmen går gjennom en motstand, for eksempel bakken, faller spenningen. Da vil det oppstå spenningsforskjell mellom for— og bakbeina, særlig hvis dyret står i retning mot nedslaget. Dette kalles skrittspenning. Strømmen blir da ledet gjennom dyret, omtrent som ved en kortslutning.

Hos et menneske vil strømmen kunne gå fra den ene foten til den andre uten å gå gjennom vitale organer. Hos et reinsdyr vil den gå gjennom hele kroppen, inkludert hjertet.

Hvordan kunne så mange dø?

Reinsdyr søker sammen i tordenvær, slik at mange er i faresonen hvis lynet slår ned i nærheten av en flokk. De fleste kadaverne ble funnet innenfor et område på 50 meter i diameter.

Sintef-forsker Frank Haftor Dahlslett tror ikke strømmen har gått direkte fra dyr til dyr fordi de har stått tett sammen med våt pels. Han mener det er skrittspenningen i bakken som har vært utslagsgivende.

_Kilder:

Frank Haftor Dahlslett, forsker ved Sintef

Store Norske Leksikon

Wired.com

Titan.uio.no

BT-arkivet_

Publisert: