Her de fem mest kjente miljøaksjonene etter krigen

Førde-aksjonistene er ikke de første som har lenket seg fast for miljøsaken.

Publisert:

Tirsdag denne uken ble 14 personer pågrepet etter å ha lenket seg sammen og sperret veien mot Engebøfjellet i Naustdal kommune. Onsdag og torsdag kom aksjonistene tilbake.

De er langt fra de første som har brukt kjetting som protestvåpen. Her kan du lese om aksjonene som startet det hele.

Alta-aksjonen

ALTA-AKSJON: Flere aksjonister lenket seg sammen for å markere motstand mot Alta/Kautokeino-utbyggingen på slutten av 70-, begynnelsen av 80-tallet. Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB Scanpix

Alta-saken er blitt selve symbolet på folkelig miljøprotest.

Det handlet om samiske interesser og miljøverninteresser på den ene siden. På den andre siden: Ønsket om å bygge ut kraftnettet i vårt nordligste fylke. Myndighetene ville bygge et vannkraftverk i Altaelva i Indre Finnmark.

Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget – som på det meste hadde 20.000 medlemmer – ville det annerledes.

Sommeren 1979 blokkerte en gruppe aksjonister en anleggsvei ved å sette seg ned. I dagene og ukene som fulgte kom folk fra hele landet for å lenke seg fast.

Noen måneder senere sultestreiket en gruppe samer utenfor Stortinget, etter å ha fått nei til kravet om utbyggingsstans.

De neste årene fortsatte protestene. I 1981 ble det gjennomført nye aksjoner i Finnmark og ny sultestreiking utenfor Stortinget. Mer enn 1000 aksjonister ble bøtelagt. Andre måtte i fengsel etter å ha nektet å akseptere bot.

Les:

Les også

Erna, har du glemt slaget i Stilla?

Først i 1982 var det ubønnhørlig slutt. Da slo Høyesterett fast at utbyggingen var lovlig.

Alta-aksjonen førte mye godt med seg, selv om den nye demningen ble åpnet i 1987.

Den førte blant annet til en reform av norsk samepolitikk, som endte med at vi fikk en ny samelov, ironisk nok, i 1987.

Den nye loven førte blant annet til etableringen av samenes eget «storting», Sametinget.

Masteutbyggingen i Hardanger

AKSJONIST: Synnøve Kvamme markerte seg da hun aksjonerte mot kraftutbyggigen i Hardanger. I 2011 ble Kvamme og et knippe andre fjernet med makt av politiet. Foto: Arne Hofseth

For snart seks år siden bestemte regjeringen seg for å bygge en 92 kilometer lang kraftlinje tvers gjennom Hardanger.

Strømforsyningen til Bergensområdet var ikke god nok, mente de.

Det var starten på den største sivile ulydighetsaksjonen i Norge siden Alta-Kautokeino-protestene for 35 år siden.

Folk kom fra hele landet for å være med. Blant dem som sa de ville komme, var det flere politikere.

Den sivile ulydigheten førte denne gang til at Synnøve Kvamme og to andre aksjonister ble dømt til å betale 10.000 kroner i bot.

I 2014 sto totalt åtte masteaksjonister tiltalt for brudd på Politiloven, fordide ikke meldte fra om demonstrasjonene til politiet. Seks av dem ble dømt, men fikk ikke straff.

Magasinet Ny Tid kåret Synnøve Kvamme til «årets nordmann» for kampen mot mastene. Den sivile ulydigheten førte ikke frem, mastene er nå på plass midt i hardangernaturen.

Mardøla-aksjonen

1970: I juli 1970 stanset en gruppe demonstranter en kraftutbygging i elva Mardøla i Møre og Romsdal. Aksjonen ble avsluttet en uke senere. Foto: Erik Berglund/"Tidsbilder fra Bergen"

Sommeren 1970 ble det skrevet norsk historie i Eikesdalen i Møre og Romsdal. For første gang ble sivil ulydighet tatt i bruk i en protestaksjon her til lands. En planlagt kraftutbygging i fjellheimen var utgangspunktet for protestene.

Aksjonistene slo leir ved en anleggsvei. Flere lenket seg fast. 25. juli stanset demonstranter fra Samarbeidsgruppene for natur— og miljøvern (SMN) anleggsarbeidet.

Kjente personer som tidligere justisminister Odd Einar Dørum og filosof Arne Næss sr. var blant dem som deltok i den ukelange aksjonen. Flere av aksjonistene fikk bøter for å ha nektet å fjerne seg.

Kraftutbyggingen ble gjennomført som planlagt. Grytten kraftverk sto ferdig i 1975.

Den populære Mardalsfossen – en av verdens høyeste – ble som følge av utbyggingen tørrlagt mesteparten av året.

Snøhvit-aksjonene

LENKEGJENG: Aksjonister fra Natur og Ungdom lenket seg fast i en lekter som skulle frakte anleggsmaskiner til utbyggingen av Snøhvitfeltet. Foto: Knut Erik Helle, Natur og Ungdom/Scanpix

Miljøorganisasjonen Natur og Ungdom har vært aktive aksjonister de siste par tiårene.

I juli 2002 gjennomførte organisasjonen flere aksjoner i protest mot byggingen av det nye gassfeltet «Snøhvit» utenfor Hammerfest.

Gasskraftutbyggingen til 58 milliarder kroner ble godkjent av Stortinget i mars samme år.

Til sammen 72 personer ble pågrepet av politiet, blant dem tidligere stortingsrepresentant og statssekretær Heidi Sørensen (SV).

Det ble delt ut bøter for til sammen nær 300.000 kroner. Aksjonistene forsinket utbyggingen i ti dager, og lenket seg fast til diverse utstyr som skulle fraktes ut til Melkøya.

I rettssakene som fulgte sa aksjonistene at de protesterte mot «byggingen av en miljøskandale som vil gi uopprettelige skader for natur og mennesker».

I dag har Snøhvit-feltet levert naturgass i ni år. Det er ventet at driften av anlegget vil pågå frem til 2030.

Les: Havforsker Sonnich Meier trekker seg

Sellafield-aksjonene

IMOT: Petter Stordalen og kompisen Karl Anton Swendsen, vararepresentant for Kystpartiet på Stortinget, demonstrerer mot atomkrafterket Sellafield i 2002. Foto: ATLE ANDERSSON

Protestene har vært mange mot verdens største anlegg for produksjon av atombrensel – Sellafield. En rekke nordmenn engasjerte seg, særlig fordi det radioaktive stoffet technetium ble ført med strømmene opp norskekysten.

Hotellkongen Petter Stordalen var en av de mange norske demonstrantene. Han dro til Sellafield i 2002, og tok seg inn på det britiske atomgjenvinningsanlegget sammen med to andre. De rullet ut en banner med teksten «Stop Sellafield»,og lenket seg fast.

Så ble de omringet av politistyrker.

En rekke organisasjoner har protestert mot anlegget. Greenpeace, Bellona, Lofoten mot Sellafield og Neptun Networks er noen av dem.

Miljøvernminister Børge Brende truet med rettssak hvis ikke tømmingen av det radioaktive avfallet i havet tok slutt.

DEMO: Fra en demonstrasjon mot Sellafield på Bryggen i 2002.

Miljøforkjemperne fikk en stor seier i2004. Da ble det bestemt at alle utslipp av det radioaktive stoffettechnetium fra atomanlegget på Sellafield skulle opphøre. Men en del av aktiviteten på anlegget fortsatte. I 2006 tok Frederic Hauge på seg nissekostyme på Trafalgar Square i London. En gjeng fra Bellona klatret opp i den norske julegranen for å henge opp et stort banner.Det er avgjort at Sellafield skal legges ned. Men britiske myndigheter kommer til å reise et nytt kjernekraftverk på utsiden av det gamle anlegget. Det planlagte Moorside-atomkraftverket skal stå ferdig 2024.

Publisert: