6 grunner til at SV har falt som en stein

Publisert:

De siste årene har SV i Bergen hatt opp mot dobbelt så stor oppslutning som ellers i landet. Oddny Miljeteig, som er partiets leder i Bergen, er en erfaren og populær politiker.

På landsbasis går det langt mer trått.

SV i Norge nådde toppen med Kristin Halvorsen som leder. Under stortingsvalget i 2001 fikk SV 12.5 prosent oppslutning. De var landets fjerde største parti, og pustet Frp i nakken på tredjeplass.

De tolv årene som fulgte har det gått jevnt og trutt nedover på landsbasis, før de endte med et mageplask på 4,1 prosent i 2013. Her er seks grunner til at SV har falt som en stein i Norge:

1. De har «mistet» mye av miljøsaken

DØD: I 2011 døde mange fugler av oljesøl utenfor Shetlandsøyene. Mark Edwards / Scanpix

Denne fuglen dekket av oljesøl er et bilde på mye av det SV er bygget på: miljøpolitikk.

I 1987, året etter Tsjernobyl-ulykken, ble Erik Solheim leder for SV. Han var en tydelig stemme i miljøpolitikken, og fikk troverdighet på feltet.

Da SV kom i regjering i 2005, hadde velgerne store forventninger til klimaavtaler. Mange ble skuffet over resultatene. Utover på 2000-tallet fortsatte SV å falle i oppslutning.

I dag er Audun Lysbakken partiets leder. Han er spesielt opptatt av solidaritet og skolepolitikk, og har vært opptatt av å «breie ut» partiet til å handle om mer enn miljøspørsmål.

De siste årene har Miljøpartiet De Grønne kommet inn i norsk politikk som en rakett. De har kapret mange «grønne» velgere fra SV, og forventes å gjøre et brakvalg under årets kommunevalg.

2. Folk gikk lei Stoltenberg-regjeringen

REGJERING: I 2012 var Jens Stoltenberg statsminister. Til høyre for ham sitter sentralbanksjef Øystein Olsen, finansminister Sigbjørn Johnsen og kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Anette Karlsen / Scanpix

I 1997 ble Kristin Halvorsen partileder i SV. Hun var en populær politiker med et spesielt engasjement for bedre barnehager og skoler.

For SV var det en historisk opptur da de for første gang havnet i regjering i 2005. Den rødgrønne regjeringen, som besto av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, ble gjenvalgt med knapp margin i 2009. Så ble de rammet av «regjeringsslitasjen».

Under stortingsvalget i 2013 fikk SV bare 4,1 prosent oppslutning. Det var tidenes dårligste valgresultat for partiet. Det var med et nødskrik de havnet over sperregrensen og sikret seg representanter på Stortinget.

3. De er svake på økonomi

FINANSMINISTER: Kristin Halvorsen var finansminister i fire år. Her sitter hun sammen med sentralbanksjef Svein Gjedrem, og Yngve Slyngstad, direktør i pensjonsfondet. Morten Holm/ Scanpix

Med tung satsing på enkeltsaker som miljø, fred, barn og skole, har SV manglet en helhetlig, økonomisk politikk. Der har andre partier vært sterkere. Høyre har en ansvarlig økonomisk politikk som sin fanesak. SVs kjerneverdier har vært solidaritet og små forskjeller i samfunnet.

Derfor ble mange overrasket da Halvorsen ble finansminister i Stoltenberg-regjeringen. Hun fikk en svært tøff jobb.

I 2008 spredde finanskrisen seg over store deler av verden. Regjeringen med SV-lederen i spissen jobbet på spreng for å redde arbeidsplasser. En krisepakke på over 20 milliarder ble lagt frem. Dette bidro til å gjøre krisen langt mindre i Norge enn i andre land.

Etter hvert gikk Halvorsen av som finansminister, og overtok som kunnskapsminister, et felt hun og partiet var tryggere på.

Halvorsen sa selv at hun ga seg som finansminister fordi hun og SV ikke fikk nok ære for jobben som ble gjort under finanskrisen.

4. De har få medlemmer

VALGKAMP: SV deler ut ballonger og brosjyrer til forbipasserende på Torgalmenningen. Elias Dahlen

En ting er hvor mange stemmer partiene får når det er valg. En annen ting er hvor mange betalende medlemmer de har året rundt.

SV i Norge har rundt 10.000 medlemmer. KrF og Senterpartiet, som bare fikk litt bedre oppslutning enn SV ved forrige stortingsvalg, har mange flere medlemmer enn SV.

Antall medlemmer betyr egentlig ikke så mye for et parti, bortsett fra når det går dårlig. Den såkalte «grasrotbevegelsen» er viktig for å mobilisere velgere, og skape begeistring rundt partiet før et valg.

5. Det er vanskelig å vinne valg på solidaritet

Solidaritet.jpg Faksimile fra Facebook

Audun Lysbakken og SV forlot forhandlingene som endte med at Norge skal ta imot 8000 syriske flyktninger, fordi SV mener vi må ta imot enda flere.

En ufordring for SV er at flyktningspørsmål vanligvis ikke er avgjørende for hvilke parti folk stemmer på. Velgerne er ofte mindre liberale i innvandringsspørsmål enn partiene selv. Å minne velgerne på det kan slå ut negativt for partiene.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (Noas), gir SV terningkast fem i flyktningssmørsmål. Det eneste minuset partiet får er at de ikke fikk til mer i regjering.

Selv om mange nordmenn nå ønsker flyktningene velkommen, er det usikkert om det får store utslag i kommunevalget. Skole, økonomi, helse, ruspolitikk, anti-innvandring og eldreomsorg er eksempler på saker som vanligvis avgjør hvilke parti folk stemmer på.

Syria-krisen er imidlertid en av de største humanitære katastrofene i moderne tid. Situasjonen er så kritisk at den kan få innvirkning på stemmegivingen 14. september.

6. De taper terreng i skolesaken

LEKSEHJELP: I 2009 besøkte SVs kunnskaipsminister Bård Vegar Solhjell Gjellerås skole. Der presenterte han SVs forslag om leksehjelp til alle. Stian Lysberg Solum / Scanpix

«Barn og unge først» har vært et av SVs viktigste slagord. Midt på 2000-tallet stemte mange lærere på SV og Arbeiderpartiet. Kristin Halvorsen var partileder, og frontet kampen for en bedre skole.

På denne tiden innførte Bondevik-regjeringen, som besto av KrF, Høyre og Vensre, nasjonale prøver i skolen. Dette var de fleste lærere imot. SV var imot ordningen.

Full barnehagedekning var den store vinnersaken for SV. I etterkant har de slitt med å komme opp med saker på samme nivå.

SV gikk til valg på gratis skolemat, et forslag som motstanderne har raljert med i ettertid. Spesielt Høyre har vært lite nådige mot skolefrukten, som de mener går på beskostning av andre, viktigere ting, som skoleforfall, flere lærere og etterutdanning av lærere var mye viktigere å ta tak i enn gratis mat.

Men andre partier har også satset knallhardt på utdanning. Høyres leder Erna Solberg har gjort forskning og utdanning til en av Høyres fanesaker.

Saken er blant annet basert på intervju med Anders Todal Jenssen, valgforsker og professor i statsvitenskap, og boken «Fra Kings Bay til Kongens Bord», som handler om SVs 50-årige historie. Den er skrevet av BTs politiske redaktør Frank Rossavik.

Publisert: