Derfor vet vi at klimaendringene er menneskeskapte

Klimaet på jorden har forandret seg tidligere også, men denne gangen er det vi som har skylden. Dette er grunnen.

Publisert Publisert

REKORDVARMT: Klimaendringene har gitt flere nye varmerekorder. I mai 2018 ble det målt hele 31,2 grader i Bergen, noe som trakk mange badegjester til Gamlehaugen. Foto: Bjørn Erik Larsen (arkiv)

  1. Leserne mener

I millioner av år har temperaturen på jorden jevnlig sunket og steget. Hovedårsaken har vært små endringer i jordens bane rundt solen, som har påvirket hvor mye varme fra solen som treffer planeten vår.

Oppvarmingen som foregår nå skyldes imidlertid noe helt annet.

Her er fem punkter som viser hva som skjer med klimaet, hvilke konsekvenser det får – og hvilke forklaringer som ikke er riktig.

1. Kan vi være sikker på at planeten blir varmere?

Ja. Siden slutten av 1800-tallet har snittemperaturen på jordens overflate steget med 1,1 grader celsius. Også verdenshavene har blitt klart varmere.

Det meste av oppvarmingen har skjedd de siste 35 årene. De 15 varmeste årene som er målt har alle kommet etter 2000.

I videoen under ser du variasjoner i temperaturen (celsius) sammenliknet med gjennomsnittet for perioden 1951–1980. Datagrunnlaget er hentet fra NASA Goddard Institute for Space Studies. VIDEO: Bjerknessenteret/UiB

Selv om det forekommer lokale variasjoner, som den kalde bergensvinteren i 2018, er trenden klart stigende. I USA settes det nå dobbelt så mange heterekorder som kulderekorder.

Her hjemme blir vinteren kortere. En gjennomsnittlig bergensvinter har nå under 30 dager med middeltemperatur under null, syv færre enn i perioden 1961–1990. I Oslo er vinteren blitt 21 dager kortere.

Les også

Alle snakkar om klimakrisa. Her er seks forskarar som gjer noko med den.

2. Hva skyldes oppvarmingen?

STORE UTSLIPP: Et cruiseskip besøker Flåm våren 2019. I tillegg til lokal forurensning, slipper slike skip ut store mengder CO₂. Foto: Marita Aarekol

Rundt jorden er det et lag av gass, atmosfæren, som hindrer at varmen forsvinner ut i verdensrommet. Uten denne drivhuseffekten ville vi ikke kunne leve her.

Økt innhold av klimagasser i atmosfæren gjør imidlertid at enda mindre varme slipper ut enn før. Den viktigste, menneskeskapte klimagassen er karbondioksid (CO₂). I tillegg til å være en grunnleggende del av naturens kretsløp, produseres CO₂ også gjennom forbrenning av fossile materialer som kull, olje og naturgass.

Les også

BT trapper opp klimajournalistikken

Mye CO2 bindes opp i trær og planter, men utbredt avskoging gjør at denne effekten er mindre enn før. Store mengder CO2 lagres i havet, som derfor er blitt surere de siste tiårene.

Resten forblir i atmosfæren, hvor CO2-andelen har økt med 31 prosent siden 1958.

Økte utslipp av ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner forsterker oppvarmingseffekten ytterligere. Det samme gjør mer vanndamp i en varmere atmosfære.

3. Men hva med ...?

KONSEKVENS: Jordskred i Jølster juli 2019. Klimaet på Vestlandet er blitt våtere, noe som gir større fare for slike hendelser. Foto: Paul S. Amundsen

Kan dagens klimaendringer likevel skyldes naturlige årsaker? Selv om forskerne svarer nei, florerer det av argumenter for at den globale oppvarmingen har en såkalt naturlig forklaring.

  • Har økt solstråling skylden? Nei, fordi energien fra solen har gått litt ned siden 1950-tallet. Slik stråling ville dessuten ha gitt økt temperatur øverst i atmosfæren, men der er det tvert imot blitt kaldere.
  • Er klimaendringene en reaksjon på tidligere kuldeperioder? Nei, global oppvarming skyldes ikke at jorden henter seg inn igjen etter Den lille istiden (cirka 1300 til 1850). Denne kuldeperioden var i hovedsak en regional klimavariasjon rundt Nord-Atlanteren.
  • Hva med vulkanutbrudd? Nei, heller ikke utslipp fra vulkaner er årsak til global oppvarming, da menneskeskapte utslipp er 50 ganger høyere. En vulkan sender dessuten ut partikler som reflekterer sollys, med avkjølende virkning.
  • Værfenomener som El Niño, da? Nei, den periodevise oppvarmingen av Stillehavet (og motsatsen, den avkjølende La Niña) kan ikke forklare global oppvarming. Slike variasjoner påvirker kun temperaturen i kortere perioder.

I stedet slår det store flertallet av klimaforskere fast, med 99,99 prosents sikkerhet, at vi mennesker har skyld i den globale oppvarmingen.

4. Hva fører oppvarmingen til?

KRYMPER: Nigardsbreen i Jostedalen har trukket seg tilbake over 500 meter siden 2009. Etter at bildet ble tatt i 2018, har breen krympet cirka 80 meter. Foto: Paul S. Amundsen (Arkiv)

Global oppvarming får stadig større konsekvenser. Isbreer krymper og polaris smelter, mens havnivået har steget over 20 centimeter siden 1880.

Hetebølger og tørkeperioder kommer oftere og blir mer intense enn før, en medvirkende årsak til de voldsomme skogbrannene i Australia og California de seinere år.

Andre områder opplever større regnmengder og kraftigere stormer. Dette medfører mer flom, hyppigere stormflo og økt fare for jordskred – slik også Vestlandet har opplevd de siste årene.

Flere mennesker flytter nå på seg som følge av naturkatastrofer enn krig og konflikt. Oppvarmingen, i kombinasjon med menneskets stadig større bruk av land, gjør at en million dyre- og plantearter står i fare for å dø ut.

Alle disse virkningene vil bli enda sterkere etter hvert som oppvarmingen fortsetter. Høyere temperatur vil dessuten utløse nye utslipp, for eksempel fra smeltende permafrost, som forsterker drivhuseffekten ytterligere.

Les også

Knut startet klimaopprøret på Facebook: – Det har tatt helt av

5. Er det så farlig om det blir litt varmere, da?

MOT NORMALT: En syklist kjemper seg over Danmarks plass 26. september 2018. Etter en ualminnelig tørr sommer, satt Bergen regnrekord i september. Slike kan det bli flere av. Foto: Nima Taheri (Arkiv)

I Norge kan det virke forlokkende med litt høyere temperatur og utsikt til å dyrke druer og sitrus. Noen vil kanskje ikke sørge over tapte isbreer eller skiføre, heller.

Om oppvarmingen fortsetter, vil imidlertid været i Norge bli enda villere og våtere. Havstigningen vil merkes langs Bryggen og rundt hele kysten.

Les også

Hvor mye varmere har ditt hjemsted blitt siden du ble født?

Mens en rekke planter og dyr blir borte, kan uønskede arter som sørhare og villvin bli et vanlig syn.

Klimaflukt kan skape økt konfliktnivå i verden og skape nye flyktningstrømmer, også til Norge.

Å tilpasse Norge til et endret klima vil være kostbart, samtidig frykter verdens sentralbanker at nettopp klimaendringene kan utløse den neste finanskrisen.

Kilder: Nasa, Nature, Energi og klima, Miljødirektoratet, Meteorologisk institutt, Store norske leksikon, forskning.no, National Geographic, Climatesignals.org, Apollon, Cicero, New York Times, Klimatilpasning.no og Bjerknessenteret/UiB v/Helge Drange.

BT RETTER 24.02.2020: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det «Flere mennesker tvinges nå på flukt av klimaendringer enn av krig og konflikt.» Det riktige, slik det står nå, er at flere mennesker flytter nå på seg som følge av naturkatastrofer enn krig og konflikt.

Publisert