Seks spørsmål og svar om bråket i Spania

Bør du være bekymret hvis du skal til Barcelona i høst? Og hvor stor oppslutning har egentlig de som vil ha Catalonia som eget land?

Publisert: Publisert:

DEMONSTRASJONER: I helgen samlet hundretusener seg i gatene i Barcelona og andre katalanske byer for å vise sin motstand mot løsrivelse. Foto: Gonzalo Arroyo NTB scanpix

Anne E. Hovden
Journalist i BT

Mandag overtok den spanske regjeringen i Madrid styringen av Catalonia. Den avsatte katalanske presidenten Carles Puigdemont, og flere medlemmer av hans regjering, er siktet for oppvigleri, underslag og opprør.

Spania-forsker Marcus Buck, som også er leder ved institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, forklarer bakgrunnen for det som skjer, hvilke konsekvenser det kan få for resten av Europa og spår om hva som videre kan skje.

AVSATT OG SIKTET: Den katalanske presidenten Carles Puigdemont er avsatt. Han og flere medlemmer av regjeringen er siktet for oppvigleri, underslag og opprør. Foto: REUTERS

1. Hva er bakgrunnen for det som skjer i Catalonia?

Svar: – Vi må gå tilbake til slutten av 1800-tallet. Catalonia og Baskerland ble industrialisert, mens resten av Spania var et mer tilbakestående jordbruksland.

Catalonia har siden vært motoren i spansk økonomi. I 1978 kom det en ny grunnlov som ga Catalonia og 16 andre spanske regioner stor grad av selvstyre. Catalonia har blant annet egen politistyrke, eget språk, egen nasjonalforsamling og eget flagg. Men mange katalanere har ønsket seg enda større selvstendighet. I en folkeavstemning 1. oktober stemte over 90 prosent for uavhengighet. Men valgdeltakelsen var bare 43 prosent.

– Grunnen til at så få deltok var at folkeavstemningen var ulovlig, og at det derfor ikke var noen aktiv nei-side. At syv prosent faktisk stemte nei var derfor kanskje det mest oppsiktsvekkende, sier Marcus Buck.

Regjeringen i Madrid har siden fratatt Catalonia selvstyret midlertidig fordi katalanske ledere ikke ville gi opp uavhengighetsplanene.

FINANSKRISE: Da Spania ble rammet av finanskrise, ble også flere spanjoler tilhengere av løsrivelse. Denne mannen har fått en lapp med et jobbtilbud og venter i kø ved et statlig jobbsenter i Malaga. Foto: Jon Nazca, Reuters

2. Hvor stor støtte har kravet om selvstendighet blant vanlige katalanere?

Svar: – Under halvparten av befolkningen i Catalonia støtter kravet om løsrivelse. Men oppslutningen har økt fra 80-tallet, da bare 12–13 prosent var for. Finanskrisen er en av grunnene til at oppslutningen økte. Arbeidsledigheten føk i været, og katalanerne følte at de ble tatt med i dragsuget.

Det har også provosert mange katalanere at de nå blir tvunget til å si ja eller nei til løsrivelse. Tidligere er de blitt presentert for mange grader av selvstendighet og alternativer når det er foretatt meningsmålinger. Over tid er trenden at flertallet ønsker en ordning som ligger et sted mellom dagens system og utvidet selvbestemmelse innenfor et føderalt system.

Etter det forrige valget fikk partiene som er for løsrivelse flertall i regionforsamlingen. Men blant velgerne er det flertall mot. Dette skjer på grunn av valgloven.

Mange oppfatter det som foregår nå som et rent politisk spill, og situasjonen er blitt uoversiktlig og kaotisk, sier Buck.

ØKONOMISK ULYKKE: Vanlige katalanere kan vente seg en vanskeligere hverdag hvis de skal klare seg på egen hånd, mener Spania-forskeren. Foto: Santi Palacios, Reuters

3. Hvis Catalonia skulle bli helt uavhengig – hvilke konsekvenser vil det få for vanlige katalanere?

Svar: – Folk som kan økonomi er enige om at økonomien vil gå rett ned. Det vil bli en betydelig senkning av levestandarden. Det er yrkesgrupper som for eksempel lærere og journalister – folk som ikke lever av å selge varer – som er tilhengere av uavhengighet. Og til en viss grad bønder, som vil slippe konkurranse fra de andre regionene.

FREDELIG: Spania-forsker Marcus Buck tror protestene fremover vil være fredelige. Ja-siden har for mye å tape hvis urolighetene eskalerer. Foto: YVES HERMAN, Reuters

4. Kan vi risikere voldelige opptøyer fremover?

Svar: – Nei, det er det ingen grunn til å frykte. Hvis den avsatte katalanske presidenten Carles Puigdemont og andre regjeringsmedlemmer skulle bli dømt for oppvigleri, underslag og opprør, vil det utløse protester. Men de vil bli fredelige.

Under de demonstrasjonene som har vært, har begge sider oppført seg eksemplarisk. De er så nøye med at det ikke skal forekomme antydning til vold. For blir det voldsbruk, er saken tapt. Den baskiske separatistbevegelsen brukte vold, og mistet etter hvert all legitimitet i den baskiske befolkningen.

FLERE I VENTE: Det må minst to nye folkeavstemninger til for å endre den spanske grunnloven, og dette kan ta fem til åtte år. Her fra den ulovlige folkeavstemningen i Catalonia høst. Foto: Manu Fernandez, NTB scanpix

5. Hva er den mest sannsynlige veien videre i denne konflikten?

Svar: – Det vil bli nyvalg 21. desember, og det vil da knytte seg usikkerhet til hvor mange av uavhengighetspartiene som vil boikotte valget. På litt lengre sikt vil det bli en endring av grunnloven, for dagens grunnlov har en del uklarheter og huller. Endringene vil tydeliggjøre de 17 regionenes rolle. Men dette er en prosess som vil ta fem til åtte år. Den vil innebære to nye folkeavstemninger, en for hele Spania og en for Catalonia. For først må det bli en folkeavstemning i Spania om grunnloven skal reformeres. Så må det holdes en ny folkeavstemning i Catalonia om hvordan selvstyret skal passe inn i den nye grunnloven.

EU SIER NEI: Resten av Europa vil ikke anerkjenne et løsrevet Catalonia. Foto: Gonzalo Arroyo, NTB scanpix

6. Har det som skjer i Spania noen konsekvenser for Norge og resten av Europa?

Svar: – Dette er et indre anliggende i Spania som ikke vil få konsekvenser for resten av Europa. Europa har sagt klart ifra at et uavhengig Catalonia ikke vil bli anerkjent, sier Buck.


Det norske utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Madrid følger nøye med på situasjonen i Catalonia, og anbefaler at de som skal til Barcelona eller andre deler av regionen holder seg oppdatert og følger med i media. Reisende oppfordres også til å unngå store folkeansamlinger og politiske demonstrasjoner.

Publisert: