7 grunner til at Syria-krisen er blitt viktig i valgkampen

Slik ble flyktningene en stor sak før lokalvalget.

Publisert Publisert
  • Ingrid Fredriksen
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Babyer drukner i Middelhavet. 71 mennesker er funnet kvalt i en lastebil i Østerrike. Noen ganger blir internasjonale nyheter så store at de påvirker lokalvalgene her hjemme.

Krigen i Syria har ført til den største humanitære katastrofen på mange tiår, og millioner er på flukt. Syriske flyktninger er en av de viktigste grunnene til at migrasjonen til Europa øker.

Her er syv grunner til at flyktninger er blitt en viktig sak før kommunevalget i Norge:

1. Vi skal ta imot 8000 syrere

AVTALE: I sommer ble Aps leder Jonas Gahr Støre enig med flere andre partiledere om at Norge skal ta imot 8000 syriske flyktninger. Høyre, Senterpartiet, Krf og Venstre var også med på avtalen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I mars oppfordret Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen og fem andre humanitære organisasjoner til en nasjonal dugnad for syriske flyktninger. De krevde at Norge skulle ta imot 10.000. Kort tid etter kom nyheten om at 800 flyktninger hadde druknet i Middelhavet.

Det fikk fart på politikerne på Stortinget, som satte i gang å forhandle om hvor mange Norge skulle ta imot.

SV forlot forhandlingsbordet fordi de mente 8000 var for lite. Frp trakk seg fordi de mente det var altfor mange.

Avtalen ble at Norge skal ta imot 8000 syriske flyktninger over tre år. Den første familien er allerede kommet til Røyken i Buskerud.

Flyktningene skal bosettes over hele landet. De enkelte kommunene må si ja eller nei til om de vil ta imot syrerne. Det er derfor denne saken er blitt så viktig i lokalvalget.

2. Vi ser lidelsen på Facebook

Face2.jpg

Småbarnsfaren gråter av lettelse fordi familien fra Syria har overlevd den farlige flukten til Kos i Hellas. Bildet er tatt av fotograf Daniel Etter for avisen New York Times. Det tok ikke lang tid før vi delte fotografietpå Facebook hjemme i Norge. BT intervjuet nylig fotografen om bildet som engasjerte hele verden.

De færreste av oss vet hva som skjer inne i Syria. Men idet flyktningene når Europa, står horder av fotografer klare til å dokumentere det. Flyktninger er ikke noe nytt fenomen, men vi har trolig aldri sett så mange bilder av menneskene det gjelder med egne øyne.

Når ansiktet til en druknet baby når oss på mobiltelefonen når vi lager middag eller tar bussen til jobb, vekkes sterke følelser. Da er det stor sjanse for at vi deltar i diskusjonene i sosiale medier. Slik sprer engasjementet seg videre til naboer, venner og kolleger.

3. Siv Jensen har advart kommunene

ADVARTE: Her står Frps leder Siv Jensen sammen med parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik på torget i Ålesund. Foto: Kåre Sæter / NTB scanpix

Da Frp startet valgkampen i Ålesund, gikk Siv Jensen ut og ba norske kommuner si neitil de 8000 syriske flyktningene.Budskapet var at dersom kommunene sier ja, kan det gå ut over skoler, helse og eldre.

Dette fikk KrFs leder Knut Arild Hareide til å se rødt. Han hadde vært med å fremforhandle den historiske avtalen og mente Siv Jensen forsøkte å sabotere stortingsvedtaket. Han mente det var ekstra kritikkverdig at en sittende finansminister gikk imot noe hennes egen regjering skulle gjennomføre.

Jensen svarte med å si at hun bare slo fast Frps politiske linje.

Utspillet har vært et diskusjonstema i hele valgkampen. Men de aller fleste av de norske kommunene har ikke hørt på Siv Jensen. 232 kommuner har bestemt at de vil ta imot syriske flyktninger. Askøy kommune har bestemt seg for åta mot 36.

4. Dublin-avtalen er under press

BÅTFLYKTNINGER: Det norske fartøyet Siem Pilot har på to måneder reddet i land 4774 mennesker i Middelhavet. Foto: Stig B. Hansen, Aftenposten

Dublin-avtalen betyr at asylsøknaden skal behandles av det første trygge landet i Europa som søkeren kommer til. Avtalen skulle forhindre at noen reiser fra land til land for å søke asyl.

Fordi Hellas og Italia har den sørligste kyststripen i Middelhavet, er det stort sett der båtflyktningene driver i land. Derfor mener disse landene at de må håndtere et for stort antall flyktninger, og at de får for lite hjelp fra resten av Europa.

Ungarn har satt opp et piggtrådgjerde for å stanse strømmen av flyktninger. Tyskland og Sverige har tatt imot svært mange asylsøkere. Færre søker asyl i Norge.

En mulighet er at Dublin-avtalen gjøres om. Man kan fordele asylsøkerne etter en fordelingsnøkkel eller lempe på reglene slik at flere kan søke asyl der de vil.

5. Vi samler inn klær og rer opp senger

Faksimile Facebook.jpg Foto: Faksimile fra Facebook

På bybanestoppet på Nesttun ligger haugevis av sekker. Dette er bare en liten del av alle klærne som er samlet inn til syriske flyktninger.

Det er et stort steg fra å trykke «liker» til faktisk å gjøre noe for å hjelpe. Den kritiske situasjonen i Syria har fått nordmenn opp av godstolen.

"Har du plass til en ekstra i hjemmet ditt?", skrev lege og Rødt-medlem Hanne Heszlein-Lossius på Facebook. Det startet en dugnad for å skaffe nok senger til syriske flyktninger, og gruppen har nå 3700 medlemmer.

Hjelpegruppen som heter Refugees welcome to Norway sprer seg også som en farsott i sosiale medier.

Undersøkelser viser at det norske folk sier klart ja til å ta imot Syria-flyktningene.

6. Det kommer andre asylsøkere også

GRAF ASYL SMAL.jpg

Første halvdel i 2015 kom det flere asylsøkere fra Eritrea og Afghanistan enn fra Syria. Totalt søkte 6026 personer om asyl i Norge fra januar til juli i år.

Etter at antallet asylsøkere her til lands sank mot slutten av 2000-tallet, peker kurven nå oppover igjen.

Syria er hovedkilden til den verste flyktningkatastrofen siden annen verdenskrig. Likevel er «kun» hver tredje flyktning til Europa fra Syria.

Mange av båtflyktningene kommer fra afrikanske land som Gambia, Senegal og Somalia. Landflyktningene, som kommer til fots og med buss og tog, kommer blant annet fra Afghanistan, Tyrkia og Irak.

7. Partiene får vist hva som skiller dem

AudunLys.jpg

Nei, det er ikke det samme som kynisk å bruke lidelse til å fiske stemmer. Den beste måten partiene kan vise velgerne hva de står for, er å vise hva de mener om viktige nyheter.

I flyktningsaken kommer skillelinjene godt frem. SVs leder Audun Lysbakken har nylig besøkt Lesvos i Hellas, der over 55.000 flyktninger er kommet i land. SV mener Norge tar imot for få flyktninger.

Frp har kjørt en annonsekampanje i valgkampen, der de setter de 8000 syriske flyktningene Norge skal ta imot opp mot hvor mange flyktninger man i stedet kunne ha hjulpet i nærområdene.Norsk Folkehjelp kalte annonsen for «usmakelig».

Saken er blant annet basert på samtaler med Jørgen Carling, ekspert på migrasjon og forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), og Jens E. Kjeldsen, professor ved Institutt for informasjons— og medievitenskap ved UIB. Han er ekspert på politisk retorikk.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Her har antall voldssaker blant tenåringer gått kraftig opp: – Vi er bekymret

  2. Hun imponerer så mye at Norge har fått et nytt OL-håp

  3. Bergensbanen er åpnet igjen

  4. Lagets spesielle problem bekymrer gammel Brann-helt: – Det er skremmende

  5. Dette er fellestrekkene for sykehjemmene som ble hardest rammet av korona

  6. To av tre stryker. Nå skal Lars Erik gjennom Forsvarets hardeste utdanning.