Takk for turen, umistelige Mette

Vår kjære venninne Mette Therese Gulbrandsen døde 21. juli, bare 52 år gammel.

«Aldri mer skal vi få glede oss sammen over utsikten over hav og tinder», skriver venninnene om Mette Therese Gulbrandsen.
  • Berit Aronsen Skogen, Synnøve Olset, Sue Janne Alsaker, Lill-Iren Milde, Lisbeth Skogseth, Monika Kolstad, Elin H. Eliassen, Anita Jacobsen, Camilla Andersson, Lise Falch-Monsen, Tone Gravdal, Marianne Boge, Kjersti Boge Christensen
Publisert Publisert
iconMinneord
Dette er et minneord. Minneord skrives ikke av BTs redaksjon, men av personer som kjente avdøde.

Det første som kanskje slo folk som møtte Mette var hennes vakre, vinnende vesen, de strålende lyseblå øynene eller hennes sprudlende latter.

Mette var et «friluftsmenneske», og fant stor glede i å guide sine venninner både til fots og på ski frem til sjeldne naturperler som grotten i Bekhilderen, som bare kan besøkes ved fjære sjø eller over broer og kronglete stier til hytten på Kiellandbu, men også opp kjente og kjære fjell i Bergen.

Mette hadde en bred bekjentskapskrets og på vei opp og ned Ulriken stoppet man gjerne opp både tre og fire ganger, slik at Mette fikk slå av en prat med kjentfolk.

Hun var også utrolig handlekraftig. Ingen oppgave var for stor. Om det var badet som skulle pusses opp, huset som skulle males eller en litt strabasiøs turplanlegging som skulle tas fatt på ble det gjennomført på en imponerende måte. Hun gruet seg aldri for å sette i gang med prosjekter som egentlig var litt for store for en person eller litt utenfor hennes kunnskapsfelt.

Mette var lyttende, interessert, ga av seg selv og var lett å bli glad i. Hun hadde en egen evne til å stille de rette spørsmålene og gi de hjelpsomme svarene.

For oss venninner føltes det trygt å snakke med Mette om både godt og vondt og hun fulgte opp sine venninner på forbilledlige måter.

Det er ufattelig at vi aldri mer skal ha en samtale med Mette – at hun aldri skal bidra med sine kloke og sanne ord og ikke være her for å guide oss til neste destinasjon. At vi aldri mer skal få glede oss sammen over utsikten over hav og tinder eller «hvor høyt den bekken sildret». At hun ikke vil sitte rundt bordet på hytteturer, lunsjer eller middager og diskutere med sine meningers mot og le med sin gjenkjennelige og smittsomme latter.

Vi gråter over at Mette er borte, men smiler også fordi hun har levd og vi er takknemlige for alle minnene som overlever i våre hjerter. Hun vil bli dypt savnet og vil aldri bli glemt.

Med Mettes bortgang har så mange mistet en person som betydde så mye. Våre tanker går først og fremst til hennes nærmeste familie og hennes tre barn Henrik, Pernille og Emma, som hun elsket så høyt og var så stolt av.

Takk for turen, Mette – og vent på oss ved neste varde.

Publisert