Klangen av Kentucky

Noen band må man bare fortelle verden om. Slik som My Morning Jacket.

  • Erik Fossen
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 17 år gammel

— Mer reverb!

Det er to minutter til amerikanske My Morning Jacket skal på scenen på idylliske Odden og alt er klart unntatt klangen. For selv om bandet ikke ser slik ut, med sine flerfoldige kubikkmeter skjegg og hår, så elsker de nemlig å bade - i romklang, altså.

Vokalist og låtskriver Jim James sørger alltid for at stemmen hans kommer svømmende ut av høyttalerne på en bølge av reverb, og de andre instrumentene er ikke akkurat tørrlagte de heller.

— Den lyden bare fascinerer meg, tar meg til det stedet hvor alt blir meningsfylt, sier James tidligere på dagen.

— Som guttunge prøvde jeg å synge i mitt første band, men likte ikke hvordan det hørtes ut. Så en dag hadde noen glemt å skru av reverben på forsterkeren da jeg kom på øving. Jeg gikk frem til mikrofonen, sang og så stemte bare alt.

Fra Muppets til Orbison

Nå er bandet kommet på scenen og et teppe av gitarstøy og gjenklang legger seg over konsertområdet. James og kameratene hopper opp i luften, headbanger og spiller soloer på scenekanten i mange minutter før man i det hele tatt ser ansiktet hans bak alt håret. Både utseendet og musikken avslører sterk påvirkning fra amerikansk syttitallsrock.

— Som guttunge hørte jeg bare på heavy metal. Etter hvert ble jeg fan av band som Nirvana og REM. Senere var jeg ofte ute og spilte eller festet, kom hjem ved daggry og satt på noe roligere for å slappe av, som Neil Young, America eller Bread. Soft rock fra syttitallet, all den vakre musikken der, sier James.

Han ramser villig opp en rekke andre inspirasjonskilder, fra barndommens tegnefilmmusikk og The Muppet Show, via The Righteous Brothers, Nina Simone, Etta James og Roy Orbison, videre til Dylan og The Band og helt frem Radiohead, Björk og Outkast.

Klang rett fra siloen

Louisville ligger ikke akkurat i hjertet av den trendbesatte musikkindustrien, så My Morning Jacket har fått fred til å smi alle sine forskjellige impulser sammen til et særpreget, sterkt uttrykk. Sin tredje plate, fjorårets «It Still Moves», ble spilt inn på gården til et tidligere bandmedlem, hvor guttene satt mikrofoner i siloen for å få den ønskede klangen på vokalen. Slik setter bandet et tydelig varemerke på alt de gjør, selv når de blander inn referanser til både country, reggae og heavy i samme låt.

— Folk forbinder oss med reverben og sånt, men vi prøver å få hver sang til å lyde annerledes, slik at det ikke blir kjedelig. Men samtidig vil jeg at det skal være en rød tråd, sier James.

Kulturlederens utvalgte

Nyhetsbrev Liv Skotheim er kulturleder i BT og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.

Noen timer senere får han vist at en annen rød tråd er glødende gitarståk, gode sanger og en intensitet som drar syttitallsrocken baklengs inn i nåtiden.

<b>HÅRETE:</b> Hår, skjegg og fullt gitarøs. My Morning Jacket fra Kentucky drar syttitallsrocken like inn i nåtiden.
Publisert
  1. Musikk
BT anbefaler

Han har vært frivillig i Sandviken siden 1988. Én sak fikk «Jappi» til å levere inn nøklene og takke for seg.

Ingen har vært frivillig i Sandviken Toppfotball lenger enn Jan Magne «Jappi» Ottesen (68).

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. To menn falt cirka 25 meter i en bratt skråning ved Tokagjelet. – En av dem har vært inn og ut av bevissthet.

  2. Politiet jakter en person de mener skal ha forsøkt å voldta ung kvinne

  3. Her vil han løse parkeringsfloken i Åsane

  4. – Kvifor snakkar me ikkje om dei tinga som skjer med kroppen vår etter fødsel?

  5. Pizzarestauranten på Landås er en suksess. Nå vil de utvide til nye bydeler.

  6. – Jeg opplevde at folk krysset veien for å unngå oss. Da bestemte jeg meg for å ta affære.