Brukte dikt uten lov

Ola Bog googlet navnet sitt i Nasjonalbibliotekets digitale arkiv og fant ut at Gyldendal hadde brukt diktet hans for 16 år siden uten å spørre. Betaling har han heller ikke fått.

STJÅLET DIKT: Poet Ola Bog anklager Gyldendal for tyveri siden forlaget trykket et av diktene hans i en lærebok uten å verken be om tillatelse eller honorere forfatteren. Håvard Bjelland

Silje M. S. Norevik

— Jeg synes det er hårreisende at et av Norges største forlag bruker diktet mitt uten verken å spørre eller betale. Jeg er blitt antologisert før, men da har jeg fått penger for det. Dette er et regelrett tyveri og brudd på Åndsverkloven, sier Ola Bog.

I slutten av februar i år googlet han tilfeldigvis seg selv i Nasjonalbibliotekets digitalsamling, og fant – til sin overraskelse – et uventet treff. I 1997 ble læreboken "Stemmer" utgitt på Gyldendal Undervisning. Bogs dikt "Eg tenkjer at det er storleiken det kjem an på", som sto på trykk i ukeavisen Dag og Tid samme år, er plassert mellom de to kjente poetene Tor Jonsson og Halldis Moren Vesaas.

— I lesebokens forord står det at i denne utgaven er sentrale nynorskforfattere representerte. Jeg har altså vært en sentral nynorsk forfatter i seksten år, men uten å få vite det, sier Bog.

Han er imidlertid godt fornøyd med plasseringen mellom Jonsson og Vesaas.

— Der skiller i alle fall ikke Gyldendal på noen av oss, levende eller døde. Vi har ikke fått fem flate øre noen av oss, sier han med et smil.

Mangelfull kunnskap

Ifølge Mette Møller i Den Norske Forfatterforeningen er regelverket klart når det gjelder skolebokantologier som den Bogs dikt inngår i. Vederlag for antologibruk følger normerte satser og er avhengige av lengden på teksten, sjanger og læreverkets opplag. Dette reguleres av Åndsverkloven, paragraf 18. Før det er gått fem år etter diktets publiseringsdato, har opphavsmann rett på både å bli kontaktet for samtykke, og å få kompensasjon. Bogs dikt havnet i læreboken etter fem måneder.

— Det er uheldig at Bog ikke er blitt kontaktet. Generelt opplever vi at det er lite kunnskap om opphavsrett, og at forfatter har krav på honorering for eksempel når dikt brukes i årsrapporter og utenfor en naturlig sammenheng, sier Møller.

Hun peker på at det vanligvis ikke er snakk om høye vederlag for bruken av dikt i lærebøker, men at opphavsrettigheter alltid må klareres.

— Det er uheldig når det ikke skjer, særlig etter digitaliseringen er det lett for at dikt kan bli brukt uten at forfatteren blir kontaktet.

Til BT forteller Bog at han kontaktet Gyldendal for fem måneder siden uten å få svar om bruken av diktet.

— Jeg ønsker både en forklaring, en unnskyldning og erstatning. Jeg tenker også på om hvordan dette kunne ha påvirket min skrivevirksomhet. Kanskje hadde det vært lettere å satse på å få utgitt egne dikt dersom jeg hadde fått vite om denne anerkjennelsen da boken faktisk ble gitt ut, sier Bog.

Gyldendal beklager

— Det skal ikke skje at vi bruker tekster uten å betale riktig. Her må det ha skjedd en arbeidsulykke, og det må vi sterkt beklage, sier Bjarne Buset, som er informasjonssjef i Gyldendal.

Han beklager også at Bog ikke har fått svar på e-posten som han sendte forlaget om det inntrufne.

— Nå vil vi sjekke saken, og ta kontakt med Bog for å gi ham kompensasjon, om han har krav på det. Det er litt vanskelig å spore korrespondansen siden saken er såpass gammel og flere av de som jobbet med utgivelsen sannsynligvis ikke jobber i forlaget lenger, sier Buset.

Det er imidlertid ikke store pengesummen Bog har gått glipp av.

— Det er snakk om et kort dikt i et læreverk som antakelig hadde ganske lavt opplag, så jeg tror det ville dreie seg om et honorar som etter dagens satser ville gitt kr 264,50.

Poeten selv er ikke fornøyd med denne forklaringen:

— Jeg registrerer hva Buset sier. Og jeg syns det er trist at han reduserer hele dennesaken til et spørsmål om femtiøringer, som for øvrig gikk ut av produksjon i 2012. Det er også trist at han tydeligvis mener at lærebøker ikke er ordentlige bøker.