På sporet av det store

Alle gode ting er tre

5 av 6 hjerter

Karin Park debuterte i 2003 med «Superworldunknown», et album som fortsatt kan blåse bort skyene på himmelen med sine forfriskende, humørforsterkende og svært så fengende poplåter. Oppfølgeren «Change Your Mind» fortsatte til en viss grad i det samme musikalske terrenget, uten å innfri forventningene som debuten hadde skapt. Mottakelsen var da også langt mer lunken.

På sitt tredje album har den bergensbaserte svensken tatt med seg noen sentrale aktører i det bergenske musikkmiljøet — samt Nine Inch Nails-trommis Alex Carapetis - og skiftet spor. Med stort hell.

Fredrik Saroea (Datarock), har produsert og utgitt platen på ferske YAP Records. Erlend Sellevold (Ralph Myerz) er sterkt medvirkende på låtskriversiden, der også Kristian Stockhaus (Ungdomsskulen) og Hans Petter Aaserud (Trang Fødsel/Your Favourite Music) er blant bidragsyterne.

Allerede i åpningssporet «Out of the Cage» presenterer Karin Park sitt nye uttrykk i en storslått, mørk og tungt programmert poplåt - som også er soundtracket til grøsseren «Skjult», der hun spiller hotellresepsjonist omgitt av mystikk.

På dette albumet viser hun seg da også frem fra en mørkere og mer sensuell side. Blant annet gjennom et vellykket låtskriversamarbeid med Sellevold på sterkt fengende «Black» og «Babylon» som smaker av østlig mystikk, før låten med albumets kanskje største hitpotensial, «Can't Stop Now» (Park/Aaserud) umiddelbart setter seg på hjernen og gjør det umulig å sitte stille.

For å nevne noe.

Med et par unntak er det nettopp det «Ashes to Gold» består av, og som gjør dette til en sterk poputgivelse; dansbare låter, fulle av medrivende hooks og forløsende refrenger.

Også vokalmessig viser Karin Park styrke. Den klokkeklare, lett nasale stemmen er lett gjenkjennelig, samtidig som hun har utviklet en spennvidde som beveger seg innom både Björk, Anneli Drecker og Kate Bush.

Anført av produsent Saroea, matches Parks stemme med beatbaserte arrangementer som er akkurat så tunge at kontrasten gir vokalen et ekstra løft, akkurat så detaljrike at det skaper spenning i uttrykket, og akkurat så smakfulle at kvaliteten i låtene ikke drukner.

Som fersk debutant var Karin Park frisk nok til å uttrykke en ambisjon om å skrive verdens beste poplåt. Hun er ikke der ennå, men utsagnet skal ikke brukes mot henne. For denne damen er på sporet av det store.

HANNE FARESTVEDT

Er du enig med vår anmelder? Si din mening her: