Feststemning med Robbie Williams

Kunsten å underholde i et nøtteskall.

Denne artikkelen er over to år gammel

Robbie Williams er kanskje ikke verdens mest originale popsanger eller artist. Men som entertainer er han uovertruffen. Noe han til de grader beviste for et utsolgt Koengen fredag kveld. Gigantomani som virkelig fungerte. En enorm scene, en fantastisk videoproduksjon og lyd – og ikke minst en artist i storform.

Siden han var seksten år gammel har Robbie Williams levd av å være popstjerne. Først som en av vokalistene i boybandet Take That, som gjorde stor suksess i løpet av årene 1990-95. Deretter en over 20 år lang solokarriere med et dusin plateutgivelser. Og kanskje mest imponerende er at alle platene, bortsett fra en, «Reality Killed The Videostar» i 2009, har toppet de engelske hitlistene. Det albumet nådde bare annenplass.

Så tok det da bare en liten time å selge ut alle de 23.000 billettene til årets Koengen-konsert. Tidligere denne uken spilte han for 35.000 i Granåsen i Trondheim.

Den forrige platen til Robbie Williams kom ut i fjor og hadde tittelen «The Heavy Entertainment Show». Det er ikke uventet også navnet på årets turné, og oppsummerer i stor grad hva en konsert med mannen går ut på. Reinspikka underholdning. På godt og vondt.

At musikkanmelderne til tider har vært sånn måtelig begeistret for hans merkelige musikalske krumspring på plate, synes ikke å innvirke på populariteten. For Robbie Williams har alltid vært en uforutsigbar rabagast som gjør nøyaktig som det passer ham.

Riktignok begynner det å regne litt idet han går på scenen presis etter planen klokken 20.45, men det må være det eneste som ikke er hundre prosent etter planen.

Han begynner med tittellåten «The Heavy Entertainment Show» fra den siste platen. Robbie selv i svart kilt, eller er det et plisseskjørt (?), omkranset av seks lettkledde kvinnelige dansere som med boksehansker forsøker å etterligne Cecilia Brækhus. Det låter selvfølgelig upåklagelig, og bandet komplett med blåserrekke og korister, er så tett som det kan bli.

Fortsetter så med «Let Me Entertain You» og «Monsoon». 23.000 par med armer på Koengen viftes i takt over hodet. Så langt er det ingenting å utsette på showet. «Party Like A Russian» er mest effekter, og «Minnie The Moocher» mest for å vekke publikum til allsang.

Robbie Williams er skamløs til tider. Vulgær og morsom på en måte som hadde fått ham bannlyst på ethvert amerikansk TV-show.

Publikumsfrieriet kjenner ingen grenser. Ei heller selvironien.

Et stunt med refrengene til Bon Jovi, Bee Gees, a-ha og diverse andre 90-tallshelter er selvfølgelig bare tull og tøys. Selv om Koengen synes det er morsomt å synge med. Det ville vært fullstendig malplassert på enhver rockekonsert, men på en Robbie Williams-konsert virker det helt selvfølgelig og naturlig.

Det spares aldri på konfekten. Mindre enn 20 minutter ut i konserten har vi allerede fått litt pyro, flammer og hvit konfetti sprøytet ut over Koengen så det ser som det nettopp har snødd.

«Milennium» med sine innslag av John Barrys tema fra James Bond-filmen «You Only Live Twice» er like perfekt som på plate. Her er det ikke noe rusk i maskineriet.

Tid for enda mer publikumsfrieri. En jente helt foran blir invitert opp på scenen og får synge med på den gamle Frank og Nancy Sinatra-slageren «Something Stupid». Hun får en maske foran halve ansiktet, og det er selvfølgelig ikke hun som synger. Men morsomt er det, og hun får selvfølgelig også ta en selfie med Robbie til slutt.

Robbie Williams er nok bedre som balladesanger enn rapper, og «Rudebox» blir bare et småkjedelig mellomspill. Da låter «Kids» atskillig bedre, og den kvinnelige vokalisten som synger refrengene som i sin tilhørte Kylie Minogue, gjør virkelig en imponerende jobb.

Den gamle Neil Diamonds-hiten «Sweet Caroline» blir fremført av ingen ringere enn faren til Robbie, med hovedpersonen selv sittende i sofaen og se på. Pappa Williams får kanskje den største applausen til nå.

«Feel» får på nytt fart i allsangen, før «Rock D.J.» avslutter det ordinære settet.

• Stengte Bryggen etter konserten

«She’s The One» som første ekstranummer dediseres til Norge og det norske publikumet. Det høljer ned som aldri tidligere denne kvelden, men publikum på Koengen synger likevel det første verset på «Angel» a cappella – helt alene med bare Robbie som forsanger. Her er det bare å bøye seg i regnet. Mens lasere og fyrverkeriet glitrer over Bergenhus.

«Singing In The Rain» som neste låt står riktignok ikke på settlisten, men virker helt naturlig værforholdene tatt i betraktning. Og Frank Sinatras «My Way» avslutter det hele.

Slik skal det gjøres når du skal underholde 23.000 mennesker.