Nattevakten

Hvert menneske er en verden, og i Pål Norheims tilfelle var denne verdenen usedvanlig sammensatt.

VIL BLI SAVNET: Forfatter og skribent Pål Norheim ble 55 år. Elias Dahlen

Audun Lindholm

Da han kom til Bergen i 2001, var det etter en to års reise i Etiopia, Rwanda og Kenya, særlig gjennom landskapene der han tilbrakte ni barndomsår som sønn av misjonærene Ingrid og Ragnar Norheim. Etter kort tid i byen fikk han en ansettelse som nattevakt i en omsorgsbolig i Åsane, en stilling han fylte samvittighetsfullt i 15 år.

Jobben som nattevakt innebar en krevende døgnrytme, men også uker med fri til å lese, skrive og oversette. Han ble en selvskreven deltaker på fester og arrangementer i byens litterære kretser.

Han trakk gjerne paralleller mellom vitaliteten i bergensmiljøet som tok imot ham og de formative årene han opplevde som medredaktør for litteraturtidsskriftet Vagant, mellom 1988 og 1994.

I tekstene han skrev tilnærmet han seg tilværelsens mangfoldighet med lekelyst, språklig oppfinnsomhet og et filosofisk gemytt.

I 1998 hadde han fått utgitt sin første roman, Gottfried von Baaders dagbok, som la for dagen en forkjærlighet for litterære miniatyrformer og underliggjøring av det hverdagslige.

I 2005 kom Z, en prosasamling med inntrykk både fra den fantastiske litteraturen, norsk helsevesen og afrikansk gateliv; han fant stor fornøyelse i at boken ble anmeldt i BTs reisebilag.

Siden arbeidet han ufortrødent på ulike roman- og essaymanus, og ikke minst oversatte han mye, særlig fra tysk litteratur. Han reiste så ofte han kunne, mellom Eidsvågneset og Beirut, Berlin, Marrakech og andre steder han ønsket å skrive om.

I 2012 oppdaget han Facebook, og fant der en arena hvor han kunne sette ut i diskusjonsbasert praksis det som tidligere hadde vært et filosofisk poeng og en skjønnlitterær poetikk: Å betrakte et fenomen fra ulike perspektiver samtidig, ut fra en skepsis til – men også fascinasjon over – den menneskelige erkjennelsens rekkevidde.

Som debattant på sosiale medier ble han en pionér; med umettelig nysgjerrighet, bohemens mangel på autoritetstro og venner fra alle slags sosiale grupper, formet han den norske Facebook-offentligheten i sitt bilde.

Facebook-veggen hans ble han raskt et samlingspunkt for diskusjoner av alt mellom himmel og jord, ikke minst politiske spørsmål. Hans egne kommentarer krydde av kuriøse koblinger og uventede assosiasjoner til historie, litteratur og filosofi.

Annerledes kunne det ikke være; det var som om kunnskapen var en del av ham, like personlig som ganglaget. Den første boken i en planlagt serie med Oppdateringer (2014) fikk en begeistret mottakelse, og et nytt bind var under ferdigstilling.

Om morgenen fredag 4. august ble Pål funnet død i sengen på familiehytten ved Tverrvatnet utenfor Mo i Rana, trolig etter et hjerteinfarkt.

Dagen før hadde han gått turer og deltatt livlig i samtaler. Tilbake i sjokk sitter fire søsken – Dag, Ole Frithjof, John Kristian og Elisabeth – med familier, og alle vennene.

Den norske offentligheten og det litterære livet i Bergen vil bli merkbart fattigere av Påls altfor tidlige død. Pål var en livsstilsmessig normbryter og en intellektets vagabond, samtidig som han levde opp til mellommenneskelige dyder som omsorg og oppmerksomhet. Han ble en nær, alltid parat venn for forbløffende mange. Savnet er endeløst.

Audun Lindholm, redaktør i tidsskriftet Vagant