Renser baren for «dårlige vibber»

Sjaman Arthur Sørenssen tar baransatte på trommereise før nyåpning.

Denne artikkelen er over ti år gammel

Det var noe med lokalene. Ingen som etablerte seg her i Øvregaten 12 lyktes noe særlig, sier May Vik Medås.

Den frodige damen, med røtter i Granvin, har drevet BarBarista i Stølegaten 8 siden 2009. Men da lokalene i Øvregaten 12 ble ledige, fant hun ut av hun ville flytte inn der og utvide virksomheten. I tillegg til lokalene på gatenivå, inneholder adressen bl.a. et rommelig kjellerlokale som også kunne benyttes til servering, og hvor det i tillegg var mulighet for å arrangere konserter.

— Men blant stamgjestene var det noen som ble betenkt. De kjente til at leietakere som hadde forsøkt å drive bar- eller kafévirksomhet i lokalene i Øvregaten 12 hadde gitt opp etter kort tid. Det var etter eller annet der. Dårlige vibrasjoner eller noe, sier Medås til BT.

Blant stamgjestene på BarBarista var også Arthur Sørenssen. Han er sjaman, og han tilbød sin hjelp til å gi BarBarista i Øvregaten 12 en god start. Et par dager før åpningen av baren, samlet han May Vik Medaas, hennes samboer Arild Wærness og de ansatte rundt seg til meditasjon. BT fikk være med – på det meste.

Stuper ned i hullet

Sjaman Arthur Sørenssen sitter på gulvet i det ennå uferdig innredede kjellerlokalet i BarBarista. Han har med seg to enkle trommer. Et stearinlys brenner på gulvet foran ham. Og han har en skål med salvie for å lage røkelse.

Rundt sjamanen sitter May Vik Medås, Arild Wærness og syv–åtte unge, kvinnelige ansatte.

Sjamanen forteller hva som skal skje:

Nå skal dere tenke på et sted i naturen som dere har et forhold til, for eksempel et sted fra barndommen. Når dere har funnet stedet, skaper dere et hull i jorden med tanken. Så stuper dere ned i hullet med hodet først.

Når dere har kommet et stykke nedover, ber dere om å få komme ut i lyset. Der ber dere så om å få vite hva dere kan gjøre for dette stedet hvor dere skal arbeide.

Etter at dere har kommet opp igjen fra tunnelen, fyrer jeg opp salvien og skaper røkelse. Så sprer vi røkelsen til alle kriker og kroker i lokalene. På den måten fyller vi alt her med de stemningene vi har funnet.

Under reisen ned i jorden slås lyset av. Trommerytmer følger meditasjonen. Deltakerne kan velge om de ville ligge strake ut på ryggen, på magen eller bare sitte som de gjør.

Kraften er i jorden

— Handler dette om å drive ut "onde ånder"?

— Nei, det gjør ikke det. I stedet for å grave seg ned i det som har vært på dette stedet, forsøker vi å få frem de gode kreftene som kan gjør at BarBarista får det bra her i Øvregaten 12, sier Arthur Sørenssen.

— Hva er vitsen med å tenke seg at man stuper ned i et hull i jorden?

— Det finnes to sjamanistiske reiser. En til den øvre verden. Da nærmer vi oss det religiøse. I vårt tilfelle foretar vi en reise til den nedre verden, ned i jorden.

— Jeg innrømmer at dette kan høres sprøtt ut. Den vanlige forestillingen er jo at nedover, det er retningen mot et visst sted. Men det er ikke slik som folk kanskje vanligvis tror, at de onde kreftene ligger nede i jorden. Folk som lever tett på naturen vet at jorden ikke er noe vondt sted. Det er nede i jorden du finner den kraften som kan virke for deg. Det er jo der livet kommer fra.

Nesten på gråten

Nå viste det seg at de som satt i ring rundt sjamanen hadde høyst ulike opplevelser av den tenkte reisen ned i jorden.

— Jeg klarte ikke å komme ned hullet, innrømmer May Vik Medås åpent og ærlig.

Det var det flere av de andre som heller ikke greide.

Men det gjorde Arild Wærness.

— Jeg gikk helt bevisst tilbake til barndommen på Bulken. Så fremkalte jeg i minnet et bestemt sted hvor jeg hadde vært. Der dukket jeg ned i et hull. Så ble jeg dratt innover og kom til slutt ut igjen på en myr et sted som ligger et stykke unna. Der tenkte jeg fine tanker om arbeidsplassen min. Hele opplevelsen var så sterk og så heftig at jeg ble beveget og nesten på gråten, sier Arild Wærness.

Trossamfunn

— At flere av deltakerne ikke fikk til den omtalte reisen gjennom hullet i jorden, betyr ikke så mye, sier Arthur Sørenssen, som ikke er sjaman på heltid. 62-åringen driver et eget filmselskap, men har ellers universitetseksamener fra Bergen og Trondheim i teatervitenskap, psykologi og religionspsykologi.

— Jeg var den første fra Skandinavia som ble innvidd i moderne sjamanisme i USA av Michael Harner, som er professor i sosialantropologi. Allerede midt på 80-tallet skrev jeg boken "Shaman – en rituell innvielse". Ellers holder jeg kurs og foredrag om sjamanisme både i Norge og i utlandet, forteller han.

— For tre måneder siden godkjente fylkesmannen i Troms Sjamanistisk forbund som nytt religiøst trossamfunn. Det innebærer bl.a. at forbundet kan tilby ritualer for vielse og begravelse, men disse må godkjennes av departementet.

— Jeg søker nå fylkesmannen i Hordaland om å bli godkjent som forstander for sjamanisme i Hordaland, sier Arthur Sørenssen.