Skal prate om Munch og angst

«Angst», «Skrik» og «Døden i sykeværelset» ble alle malt av Edvard Munch. I kveld skal psykiater Jan Geir Høyersten ta verkene hans under lupen. Selv synes han vi er blitt bedre til å prate om psykiske problemer og de tunge tidene.

Publisert Publisert

KULTURELLE SØNNER: Psykiater Jan Geir Høyersten er far til den tidligere Kode-direktør Erlend Høyersten og Aslak Høyersten, sjef for samtidskunstorganisasjonen Visp. I dag skal psykiateren prate om Munch og psykiske lidelser på Kode 4. – Jeg tror ikke jeg har påvirket sønnene mine så mye når det gjelder kultur, men det kan hende de har en annen historie. Fedre og sønner pleier som oftest å ha forskjellige historier, sier han og ler. Foto: Eirik Brekke

På mandag ble Verdensdagen for psykisk helse arrangert, og i den anledning arrangerer Kode og Studentersamfunnet et foredrag rundt Edvard Munch og psykiatri. Hva skal dere diskutere?

Kode kommer først til å holde en formidlingsdel om Edvard Munch sin kunst, og jeg skal kommentere verkene hans fra et psykiatrisk synspunkt. Vi kommer også til å fokusere på studenter sin psykiske helse, det kommer Velferdstinget i Bergen til å ta seg av. Til slutt skal vi prate om velferdsordningene i Norge, og hvordan de forholder seg til psykiske lidelser i dag.

Munch for dummies

Hva er ditt forhold til Edvard Munch?

Jeg har alltid vært begeistret og fascinert av kunstneren Munch. Det har jeg vært siden jeg studerte. Kunsten hans er så altomfattende, og det er en grunn til at han fortsatt er relevant i dag. Alle store navn som blir stående for ettertiden er der av en grunn, og Munch var en av dem som tok opp de virkelig store og eksistensielle temaene: Livet, døden, lidelsen, meningen og tomheten. Kunsten hans rommer hele det menneskelige spektrum.

Rekordomsetning av kunst i Hordaland

Hva er koblingen mellom kunsten og psykisk helse?

Det er litt rart. For hundre år siden så store deler av psykiatrien på kunstnerne som avvikere. Det er blitt bedre. Det kreative mennesket er viktig å engasjere seg rundt, og kunstnerisk aktivitet kan være dypt terapeutisk. Kunsten er også meningsbærende, og god til å uttrykke seg.

Kommentar: Slik kommer du ut av depresjonen

Under Verdensdagen for psykisk helse går tematikken åpenhet igjen. Hvorfor er dette viktig innen psykisk helse?

Hvis du ser på det rent historisk, for eksempel i Norge, så har det vært mye skam og fordommer som har preget debatten om psykisk helse. Psykiske lidelser ble gjemt bort, og samfunnet ville ikke snakke om det. Gjennom mange år har jeg vært tilknyttet legevakten, og jeg har merket at veldig mange unge mennesker er blitt gode på å oppsøke hjelp.

Hun vant Åpenhetsprisen i år.

Hvorfor er det hos unge du ser den største endringen?

De er eksempelvis blitt anbefalt av venner om å oppsøke hjelp, uten at det er skam tilknyttet det. Det ligger nok i sakens natur at de er veldig opptatt av det som skjer i samfunnet, og endrer holdninger på grunn av det. Men jeg tror vi er blitt bedre på å prate om psykiske lidelser. Terskelen er lavere, og jeg tror en viktig barriere er blitt brutt.

Denne porten i Bergen er laget av Bob Dylan

Har du et tips til mennesker som sliter psykisk?

Det er viktig å støtte seg på de gode menneskene en har rundt seg, og ikke kun gå til profesjonelle hjelpeapparat. Men også der kan det gå for langt. Man skal ikke måtte tro at en skal klare seg på egen hånd. Om man sliter er det viktig å krysse den lille grensen og søke profesjonell hjelp. Det er mange gode hjelpeinstanser i vårt samfunn, og man skal ikke føle seg fortapt.

Publisert