Kjærlighet mot strømmen

De skriver om å være forelsket i en jente, Heidi Marie, Camilla og Astrid. De vet det finnes mange ensomme 15-åringer med en farlig hemmelighet.

  • Turid Kjetland

«Ka eg følte! — Alt, sa eg. At eg hadde følt meg tiltrekt av ho frå den første dagen. At ho ga meg sug i magen med sine smil, sitt blikk. At eg følte meg søkande, oppslukt og frustrert. Frustrert fordi ingen av oss hadde guts eller vett nok til å seie noko om det.»

«Blå dråpe» er Heidi Marie Vestrheims (25) fortelling om da utvekslingsstudenten Kristin kom fra USA til gymnaset til Øystese.

Første forelskelsen

For Heidi Marie, kjent som vokalist i Atakama, ble Kristin den første forelskelsen. Historien står i antologien «Barfot», som i neste uke kommer ut på Gyldendal Tiden. I alt femten unge homofile mellom 16 og 26 år bidrar med sin personlige historie i boken, med Astrid Urdal og Henning Gärtner Braseth som redaktører.

«I alle klasserom sitter det en gutt eller jente som har en slik hemmelighet. Som ikke kan fortelles til noen. Ikke til bestevennene. Ikke til læreren. Den kan ikke fortelles, for det er det farligste og rareste som finnes», skriver de i forordet.

Risikabel betroelse

Et utdrag fra dagboken til Kurt Are Sleveland Johnsen, dokumenterer at det å fortelle kan være risikabelt: «Homse! Soper! Raupuler» Noen roper det rett ut, mens andre sier det til meg når de går forbi, sånn diskré liksom, skriver 16-åringen i sitt bidrag.

Astrid (24) tror det å stå frem blant umodne ungdomsskoleelever, slik Kurt Are gjorde, kan være spesielt vanskelig. Selv fikk litteraturstudenten sin første jentekjæreste, Guri, for tre år siden. «Guri har ikke vært forelska i flere jenter enn meg. Etter å ha gått nøye gjennom hele sitt liv slår hun fast at hun i tillegg til meg bare har vært fascinert av to andre damer: Kristin Clemet og en bankdame fra Brumunddal. Hun mener egentlig at hun foretrekker gutter som kjærester. Men det blir jo ganske uinteressant, ettersom hun liker meg aller, aller best», skriver Astrid i sitt bidrag i boken: «Kjønnsklaus».

Annenrangs kjærlighet

— Du skriver videre at det virker som mange bare kan godta at en jente har jentekjæreste hvis hun alltid har forelsket seg i jenter -da kan hun ikke for det, fordi hun er født slik. Men hvis det dreier seg å velge en av samme kjønn, reagerer mange. Hvorfor?

— Fordi det blir sett på som annenrangs. Mange mener fortsatt at det aller beste for en jente er å elske en gutt, sier Astrid, mens Heidi Marie smiler, og forteller om en ikke helt uvanlig, heterofil kommentar om lesbiske: «Er hun lesbisk, hun som er så fin?».

De to håper «Barfot» kan gi unge lesere noe de selv savnet som tenåringer: Rollemodeller. - Jeg klarte ikke å se for meg hvordan livet mitt skulle bli som voksen, husker Astrid. - I mediene står det om partnerskap og homofiles rett til å adoptere, men stoffet er lite personifisert, innskyter Heidi Marie.

Ingen trodde hun var lesbisk

Camilla Andresen (23) har nettopp slått seg ned ved kafébordet. Hun ble intervjuet om sitt bidrag i boken, «Just a perfect day», dagen i forveien, og forteller om radiojournalisten som forvirret spurte hvordan det kunne ha seg at hun har en biologisk sønn (Adrian, 2 ½).

— Jeg var først i homomiljøet, så hadde jeg et heterofilt forhold, og nå skal jeg flytte sammen med jentekjæresten min, Cathrine. Etter at jeg hadde hatt forhold til en mann var det ingen som trodde at jeg var lesbisk - heller ikke de homofile. Og familien mente jeg bare gikk gjennom en fase, smiler Camilla.

Adrian får to «mødre»

— Er du redd for hvilke kommentarer Adrian kan få når han vokser opp sammen med deg og kjæresten?

— Ja. Men han vil være vant med det fra han er liten. Og jeg kommer aldri til å legge skjul på noe, sier Camilla.

— Å tro at barn må beskyttes er på en måte å ta mobbernes parti, kommenterer Astrid, og legger til: - Jeg ble mobbet fordi min mor skarret. Da kan man begynne å lure på hvem som bør få barn!

LIV OG LYST: Heidi Marie Vestrheim, Camilla Andresen og Astrid Urdal skriver nært og personlig i «Barfot», en antologi av og om unge homofile. FOTO: ARNE NILSEN