– Her er all sjarm, lekenhet og selvironi skylt vekk av tidenes regnbyge

ANMELDELSE: Enkelte låter laget i regi av offentlig sektor har en viss amatørmessig sjarm. Men for sangen som er laget til Bergens 950-årsjubileum, finnes det ingen formildende omstendigheter.

Publisert Publisert
  1. Leserne mener

Et sted ute i det grusomste havgap finnes den mørkeste delen av norsk offentlig sektor. Om denne monstrøsiteten går de mest fryktinngytende gjetord langs hele kysten i det gudsforlatte Vestland. Vinden hvisker om en voldsom, offentlig ulyd. En spjælet kropp, vansiret og sydd sammen på et vis som bryter alt man tidligere forestilte seg om naturens lover. Dels offentlig finansiert, dels skitne dumpenger.

Les også

Løkkeberg: – Jeg ville ikke gjort noe annerledes

Beistet har øyne som har festet i fire dager og mekket raplåter over en lav sko, hender som har hentet ungene i barnehagen, bein som har tråkket opp hittil ukjente fylkesgrenser; utsmykket med både ordførerkjede og hva enn ungdommen måtte like nå til dags. Jeg snakker selvsagt om det verste fenomenet i hele verden: Kommunen som feirer seg selv med spesialbestilt populærmusikk.

Nå er det Bergen kommune og Vestland fylke som prøver seg på popmusikk a lá offentlig sektor. Og for dere som ikke har fått med dere disse låtene: beklager på forskudd.

KOMMUNALPOP: Nylig ble feiringen av Bergens 950-årsjubileum for alvor sparket i gang på Bryggen. Den offisielle låten til feiringen har BTs anmelder lite fint å si om. Også Vestland fylke har begitt seg inn i popbransjen – uten videre hell. Foto: Marita Aarekol

Startskuddet for det som etter hvert med rette kan kalles en sjanger i seg selv, er nok klassikeren «Her er Kvivsvegen» fra 2012. I motsetning til dagens kommunalpopere, er ikke dette en originalproduksjon, men snarere et forsøk på å gjøre PSYs globale hodepine «Gangnam Style» Møre og Romsdal-style.

Låten handler rett og slett om åpningen av en ny tunnel og versene fremføres av noen svært entusiastiske studenter fra Høgskulen i Volda, mens ordførere fra de omliggende kommunene leverer hooks av en så primalet banal karakter at det hele nesten fremstår som et poetisk mesterverk.

  • Hør BTs kulturpodkast:

Livet vil aldri være det samme etter rappernes bling er byttet ut med gigantiske ordførerkjeder og rim om levd liv er byttet ut med grusomt mesterlige «Mø-Mø-Møre og Romsdal».

Resultatet ble en aldri så liten internettsensasjon og offentlig sektor har aldri vært det samme igjen.

Det er altså i denne tradisjonen man må forstå låtene som for anledningen akkompagnerer nyårets store hendelser i vestlandsk offentlighet. Vi bor ikke lenger i Hordaland eller Sogn og Fjordane, vi bor i fylket Vestland. Bergen har også blitt mikroskopisk eldre siden nyttårsaften og kan nå skryte av hele 950 år på jordens regntunge overflate. I den anledning har det selvsagt blitt bestilt inn kommunalpop.

SHOW: Bergens 950-årsjubileum har til nå blant annet gitt oss lysshow på Fløyen. Den offisielle jubileumslåten kunne imidlertid Bergen kommune spart seg, mener BTs anmelder. Foto: Bård Bøe

Jeg trodde lenge at den kledelig skoleprosjektspregede fylkeskommunelåten «Vestladden – rapperen som la ut på vandring» ville stå igjen som et av årets mest absurde propagandakreasjoner. Her møtes to verdener som absolutt aldri, under noen omstendigheter, burde møtes; småcocky rap og fylkessammenslåing.

Man kan nemlig få varige svekkede sjelsevner av at noen bytter ut sjangerens karakteristiske materialistiske selvskryt med gjenglemte talepunkter fra fylkeskommunens julebord. Hvorvidt dette er et tegn på at hiphopen har inntatt fylkeskommunen eller at fylkeskommunen har inntatt hiphopen, vil jeg for egen helses skyld ikke spekulere i.

Det hele fremstår dog amatørmessig sjarmerende og ikke rent lite godt gjennomført sammenliknet med låten «Vi e’ Bergen», som skal markere Bergens 950 år. Her er all frynsete sjarm, uhøytidelig lekenhet og god gammeldags selvironi skylt vekk av det som må være byens mest grundige regnbyge noen gang. Her møter de tidligere skisserte sjangerkonvensjonene alle store arrangementers onde stemor: den følelsestunge reklamelåten.

Det er nesten som man tar seg selv i å savne Coca-Cola-feirende K’naan, med 500 strategisk plasserte brusbokser og et par ekstra fraser om offentlig finansiert samhold på privat sektors språk.

I løpet av de siste 950 årene har bergensere blitt utsatt for mye, blant annet utallige katastrofale bybranner. At vi nå blir utsatt for katastrofal kommunalpop, er vel sånn sett til å leve med. Men 950-årsjubileet hadde klart seg fint uten pop à la offentlig sektor.

Publisert