Holder ånden i live

Hver gang en gammel metalhelt gjester «God morgen, Norge», får vi heldigvis et band som Nidingr.

Publisert Publisert

MENN I SVART: Medlemmene i Nidingr har erfaring fra band som Mayhem, Gorgoroth og 1349. Nå er de ute med sin tredje plate. Foto: Morten Alsos

  • Petter Lønningen
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Det er mye innavl i det norske metalmiljøet. De fleste musikere som holder et visst nivå har til en hver tid tre–fire (om ikke flere) bandprosjekter på gang. Et godt eksempel på et slikt band, er Nidingr fra Horten. Dette er gitarist og primus motor Morten «Teloch» Bergeton Iversen (Mayhem, Umoral, The Konsortium, Gorgoroth, 1349) sitt hjertebarn, og selv om bandet har eksistert i forskjellige former siden 1996, har de kun to album på samvittigheten før dette.

Om «Sorrow Infinite Darknes» (2005) var et hypnotiserende ildregn av en plate, var «Wolf-Father» en illsint Duracell-kanin fanget i en blikkboks. På «Greatest of Deceivers» har Iversen endelig funnet et formspråk for Nidingr, som kombinerer mye av det beste ved bandene han har erfaring fra, uten at dette på noen som helst måte går på bekostning av bandets originalitet.

Brutal start

Den brutale starten på platen levner ingen tvil: Nidingr låter massivt og rått. Tittelsporets heseblesende dobbeltpedaler tar pusten fra lytteren, mens Iversen maner arketypiske, messende svartmetallriff av den gamle skolen. Vokalist Cpt. Estrella Grasa (ja, du leste riktig) har en vokalstil som er hentet ut fra svartmetallens pønkrøtter, noe som står i sterk kontrast til det nesten postrock-aktige ambientpartiet som avslutter låten. «All Crowns Fall» byr på en vellydende blanding av disharmoni og fengende partier, noe som er blitt bandets varemerke. «O Thou Empty God» er grufull på sine monotone partier; «The Worm is Crowned» er herlig groovy; «Rags Upon A Beggar» er en real rockelåt, mens «Dweller in the Abyss» har flere virkelig interessante tempoendringer.

Lydbildet er varmt og loddent, men tillater samtidig at alle detaljer får komme frem. Godt er det, for arrangementene er rike på lekre elementer. Å plassere «Greatest of Deceivers» i en bestemt sjanger er en håpløs øvelse. Her glir elementer av dødsmetall, thrash, hardcore og svartmetall om hverandre nesten ubemerket. Dessuten er det også plass til stemningsmettede partier som trekker klare veksler på Dødheimsgard anno 1996–97, så vel som Ved Buens Ende.

Representerer motstand

Metalmiljøets forkjærlighet for legendemakeri har resultert i at nesten samtlige norske metalband nå «egentlig ble startet på bakrommet i platebutikken Helvete i Oslo en gang på nyåret i 1992». Det er ikke tilfeldig at dette har skjedd parallelt med kommersialiseringen av sjangeren. Mange band, fans og anmeldere romantiserer svartmetallens uhellige røtter sterkere og sterkere for hver gang en tidligere mørk ledestjerne dukker opp i Melodi Grand Prix eller på «God kveld, Norge».

Det er etter hvert blitt et utall band som spiller «True Norwegian Black Metal», men de fleste roter seg bort i form fremfor å fokusere på budskap og følelse. Akkurat nå er det Nidingr som best representerer den opprørske ånden fra de første bandene i svartmetallens andre bølge, fordi de våger å stadig overraske akkurat når man tror at man har skjønt tegningen.

Enig med vår anmelder? Si din mening!

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

- Forsto at det var alvor

Lørdag kveld ble en ung kvinne funnet død i en leilighet. En ung mann var også til stede og ble sendt sykehus.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Skyss frykter mer trengsel tirsdag morgen. Det har én spesiell grunn.

  2. Ruth Grung tapte i Bergen, men gir seg ikke: – Jeg står løpet ut. Jeg er en fighter.

  3. – Ja, det vil bli kaos i Åsane

  4. Hun håpet brann­alarmen skulle gå, så hun fikk slippe. Til slutt bestemte Weronica (19) seg.

  5. «Skal sjåførane få høgare løn, må du og eg betale meir»

  6. Politiet frigir navn på omkommet etter Gulen-ulykken

  1. Musikk
  2. Musikkanmeldelse