Vakkert om ensomhet og vampyrer

En annerledes kjærlighetshistorie

Publisert Publisert
5 av 6 hjerter

John Ajvide Lindquists roman var en av sommerens store gleder på bokfronten. Derfor så jeg frem til filmatiseringen med skrekkblandet forventning. Jeg ble ikke skuffet. Lindquist har selv laget manus, og han har skåret inn til beinet. Dermed er flere gode, åpenbart filmatiske sidehistorier utelatt. Slik må det være. Lindquist har gjort kloke valg. Han vektlegger essensen i historien, og den handler ikke primært om horror og skrekk.

Det er vinter i Sverige, året er 1982, og i den stockholmske drabantbyen Blackberg utsettes 12-åringen Oskar for intens mobbing av klasse«kameraten» Conny og hans medløpere. Oskar prøver å takle situasjonen ved å leke hevn. I en slik situasjon dukker Eli opp ved lekestativet. Eli har nylig flyttet inn i naboleiligheten sammen med den godt voksne Håkan. Like etter skjer et brutalt mord. En ung gutt henges opp i et tre og tappes for blod. Ikke lenge etter forsvinner Jocke, en av de slitne drikkekompisene fra gjengen som samles på kroen. Oskar aner fort at det er noe underlig ved Eli. Hun lukter vondt, hun forandrer utseende. Likevel trekkes de mot hverandre, i vennskap og kjærlighet.

I likhet med romanen greier filmen å gjøre det absolutt troverdig at vampyrer dukker opp i en trist, svensk forstad. Så er da heller ikke Eli noen «vanlig» vampyr. Lindkvist befrir henne fra populærkulturens tradisjonelle elementer, og legger til noe mer. Hun er gjenstand for Håkans begjær, men likevel averotisert. Hun virker både tiltrekkende og skremmende på Oskar, men noen skrekkfigur er hun ikke. Eli er et lite menneske stanset i sin utvikling og fylt av smerte over å måtte drepe for å overleve selv.

For henne blir Oskar en slags normalitet, en jevnaldrende å være trygg hos. For ham blir hun en kraft som gir ham mot til å stå opp mot mobberne. Kåre Hedebrant og Lina Leandersson er helt riktige som de to barna i det aldersmessige limboet 12-årsalderen er. Regissør Tomas Alfredson tegner også visuelt sterke, slående likheter mellom den blonde, sårede og konstant snørrete gutten og den mørke skikkelsen med blod rundt munnen.

Filmingen er stilfull, preget av godt utnyttet nordisk vinterlys, snø og is. Tonen er neddempet, med lange partier uten dialog. Med Oskar og Eli i sentrum og en rad bipersoner i randsonen, fortelles sterke historier om oppvekst og ensomhet, smerte og kjærlighetslengsel. Filmen kombinerer hevndramaet med vampyrfilm og sosialrealisme, og blir med det en vakker fornyer av de tre relativt forslitte sjangrene. For dem som ikke har lest boken, kan noen sammenhenger kanskje virke litt uklare eller uavklarte. Går de til romanen, finner de svarene. Og mye mer.

BRITT SØRENSEN

Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:

Foto: Filmweb

Publisert
BT anbefaler

Se Ingebrigtsens første Brann-intervju

Kåre Ingebrigtsen tar over som hovedtrener i Brann.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Da enda en pasient med karantene hadde løyet, satte legen seg ned og skrev om sin fortvilelse

  2. Lars Arne Nilsen dukket opp i ny rolle, seks dager etter Brann-avskjeden

  3. MC krasja med bil på E39. Køen vart fleire kilo­meter lang.

  4. Byttet yrke til bilselger. Så kom telefonsamtalen som endret alt.

  5. Trafikkskoler i Bergen inn­fører ti dagers karantene

  6. Gled deg: Så varmt blir det denne veka

  1. Film