Sexplosjonen som aldri kom

Billedkunst/performanceAnnie Sprinkle«Herstory of Porn - Reel to Real»BIT Teatergarasjen

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 19 år gammel

Å være tolerant, er det å tolerere alt? Fra Andres Serranos krusifiks senket i urin (Piss Christ) til Bjarne Melgaards flørt med dyresex, djevlerock og barnepornografi. Hvor går toleransens grenser? I den grad Annie Sprinkles forestilling «Herstory of Porn» makter å få folk til å engasjere kropp og sjel i et slikt i bunn og grunn filosofisk spørsmål — da er med andre ord sjansene store for at vi har å gjøre med et kunstverk. Når diskusjonen i tillegg har nådd slike høyder som her i Bergen, med en BIT-regi som har røykt ut hver eneste fundamentalist i bystyresalen, ja da kan det til og med hende at verket er interessant.

Annie Sprinkle er en av flere nye «pictor doctus» (kunstnere med akademisk grad) som posisjonerte seg på den internasjonale kunstscenen på 80- og 90-tallet og spiste seg inn på områder som tidligere ble ansett for å være alt annet enn kunstneriske. Med yrkeserfaring fra pornoindustri og prostitusjon («kjønnsarbeid» kaller hun det selv) kjenner hun, bedre enn de fleste, til mange av de utstøtningsmekanismene som gjennomsyrer vårt tilsynelatende frie samfunn. Hun vet godt at man ennå ikke har rett til å si alt, at man ikke kan snakke om alt i alle sammenhenger, og at ikke hvem som helst kan snakke om hva som helst. Spesielt tre områder har inntil nylig vært minefelt i så henseende: Religionen, politikken og seksualiteten. I dag kan vi misbruke Guds navn så mye vi lyster og mobbe statsministeren på det groveste i beste sendetid uten å miste seere. Her har kunsten lite å hente. Bare seksualiteten står igjen som en siste rest av den gamle forbudstiden. Det er her Annie tar sikte, med kroppen som våpen. En kunstinnstilt selvmordsbomber.

Fredag kveld gikk bomben av - men sexplosjonen uteble. Med Annie som cicerone i en lett horete scenografi, ble publikum guidet gjennom en kavalkade av sjarmløs amerikansk hardporno. Fra «reel to real» lød undertittelen. Stykket hadde med andre ord en leseretning: Mens de eldste filmrullene («reels») gjennomgående viste oss rå, mekanisk og til dels voldsom nisjesex, så skulle Sprinkles seneste kolleksjon («reals») være bedre fordi den var «virkeligere». Dette får stå for pornostjernens egen regning. «Herstory of Porn» er uansett en svak performance. Den illustrerer mer enn den er et verk i seg selv. Form og budskap går aldri opp i noen høyere enhet. Med ett unntak: Når Annie rigger seg til med ansiktet mot lerretet og stimulerer sitt eget filmbilde med tunge og massasjestav. Da er det som om rom og tid, porno og livsverk blander kroppsvæsker og blir til kunst.

Første del av forestillingen var farligst og best. Med mimikk og gester som en kjent eventyrprinsesse fikk vi se og høre om voldtektssekvenser «som tok litt av», om gledene ved å få hele hender stukket opp i rumpen og om hvor godt det egentlig føles å bli tisset på. I andre del kom budskapet: Den nye kvinnepornoen er bedre enn den gamle mannsdominerte fordi kvinner er mer «natur» enn menn. Seksualiteten blir for kunstneren en måte å finne tilbake til et grenseløst fellesskap med Det naturlige. Denne filosofien hadde sin storhetstid, spesielt blant kvinnelige kunstnere, på 80-tallet. Når man møter den på scenen i dag blir det banalt, for ikke å si «sprinkelt» - selv når det pakkes ironisk. «Herstory of Porn» er for lengst gått ut på dato.

Trygt ute i den regntunge bergensnatten ble jeg rammet av et plutselig klarsyn: På vei hjem til monogamiet grep jeg meg i å synes synd på frodige Annie Rosenmunn Sprinkle. Tenk å være så til de grader fengslet i sin egen kropp, fanget av sine begjær og vaner og styrt av sine savn i den grad at hun også savner selve savnet i all sin vulgære metthet! Hvorfor ikke vise større måtehold, også på kunstens område? Enklere retter gir mer nytelse enn et overdådig kosthold. Det er slike hverdagslige erfaringer ekstremkunsten har problemer med å formidle. At uendelig toleranse samtidig betyr slutten for toleransen. At kunst uten grenser er kunst uten kunstverk.

ANMELDT AV ØYSTEIN HAUGE

Publisert
BT anbefaler

Mann funnet død på Laksevåg: – Forferdelig trist

Politiet startet etterforskning etter at en mann er funnet død i en leilighet.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Demonstrerte mot høye strømpriser: – Helt knusende

  2. Smittetoppen er bare noen uker unna. Slik vil det gå etterpå.

  3. – Skremmende å se disse to tingene sammen

  4. Underernært tenåring innlagt – har ikke gått på skole

  5. Mann uten førerkort mistenkt for ruskjøring i bil som er begjært avskiltet

  6. Rundt 1000 operasjoner utsatt på grunn av korona