Riktig kvinne til riktig tid

Sigrid og laget rundt henne sikter mot stjernene. Da passer det bra at hun kommer fra Norge.

Publisert:

DAGNY, ASTRID OG SIGRID: For noen tiår siden hadde norske artister som skulle satse i utlandet gjerne navn som D’ Sound, Sway og Flava To Da Bone. Nå heter de Dagny, Astrid S og Sigrid. Kanskje vitner disse urnorske artistnavnene om økt selvtillit i musikkbransjen her til lands. Foto: Ørjan Deisz

«POPARTISTER: Dette er singelen dere må prøve å slå i 2017. Lykke til!» Det var beskjeden Jason Lipshutz, musikkredaktør i det amerikanske musikkbransjebladet Billboard, nylig la ut på Twitter. Singelen det dreide seg om var Sigrids «Don’t Kill My Vibe».

Les også

Sigrid: – Jeg gråt da jeg så reaksjonene

Det tok raskt av da den bergensbaserte ålesunderen Sigrid Raabe for tre uker siden ga ut det som er hennes første låt under artistnavnet Sigrid. «Don’t Kill My Vibe» nærmer seg i skrivende stund fire millioner avspillinger på Spotify, noe som må sies å være et skyhøyt tall for en debutant. Denne helgen er hun blant de mest omtalte artistene under musikkbransjefestivalen Bylarm, som arrangeres i Oslo. Det mange lurer på, er hvor langt Sigrid og «Don’t Kill My Vibe» kan nå.

En annen ting noen kanskje lurer på, er dette: Har virkelig den norske musikkbransjen fått så god selvtillit at det i 2016 er helt normalt å gi en internasjonal popsatsing navnet «Sigrid»?

Det sies av og til at popmusikk er som matematikk. Men det betyr ikke at god popmusikk er et enkelt regnestykke. En hitlåt kan like gjerne være en avansert ligning. Og for at poplikningen skal gå opp, er det én ting som virker å hjelpe nå for tiden: Å være fra Europas kalde, nordlige hjørne.

Les også

Les også: Stjernefangeren Geir Luedy

Tre dager før Sigrid slapp «Don’t Kill My Vibe», hadde den britiske avisen Independent ute en sak med følgende tittel: «Why does Scandinavia keep on producing effortlessly cool and hugely influential female pop stars?». For å oversette og forenkle litt: «hvorfor kommer det så mange kule kvinnelige popartister fra Skandinavia?» I tillegg til godt etablerte navn som Robyn og Lykke Li, trekker Independent frem artister som danske MØ, svenske Zara Larsson, norske Dagny og – ikke minst – den bergenske pionéren Annie.

Et sted de kule, unge, skandinaviske kvinnene absolutt gjør seg gjeldende, er på årets Bergenfest-program. På plakaten finner man blant annet navn som Tove Lo, Dagny, Zara Larsson, Sigrid og Aurora. Svært ulike artister, ja, men med det til felles at de opererer internasjonalt, og at de ofte lykkes langt bedre enn sine mannlige motstykker.

At det er kult å være svensk i den internasjonale popbransjen, er ikke noe nytt. Men nå virker det – utrolig nok – kult å være norsk også. Norge har lenge vært god innenfor litt smalere sjangre enn pop, for eksempel jazz og ekstremmetal. Også elektronika har stått sterkt i Norge.

LIVE-DEBUT: Da Sigrid opptrådte på festivalen Vil Vill Vest, var det for første gang med nytt band. Like før konserten hadde hun signert kontrakt med Island Records. Foto: Robert Nedrejord

Og kanskje er det elektronikaartistene som har ledet an og gitt norske artister den nødvendige selvtilliten. Mange av dem har nemlig virkelig tatt steget opp fra undergrunnen og ut i verden. Röyksopp var høyt oppe på Billboard-listen da de samarbeidet med Robyn, og i tillegg har artister og produsenter som Lido, Cashmere Cat, Alan Walker og Kygo fått eventyrlige karrierer.

Nå har de mer tradisjonelle popartistene begynt å vise seg frem, og i 2016 bruker norske artister det nordiske til sin fordel, de prøver ikke å skjule det. For noen tiår siden hadde norske artister som skulle satse i utlandet, gjerne navn som D’ Sound, Sway og Flava To Da Bone. Nå heter de Dagny, Astrid S og Sigrid.

Kanskje vitner disse urnorske artistnavnene om økt selvtillit i musikkbransjen her til lands. Norske artister trenger ikke lenger late som de er fra Los Angeles.

Én grunn til den nordiske – og norske – popboomen, er at vi i Norden er verdensmestre i strømming av musikk. Ingen strømmer like mye som oss, derfor får den nordiske smaken og våre artister uforholdsmessig stor gjennomslagskraft for eksempel på Spotify. Geir Luedy hos bergensselskapet Made, som er manager for både Sigrid og Aurora, sa nylig at han var usikker på om de hadde lyktes like godt med sine artister om de hadde holdt til i for eksempel Polen.

Les også

Les også: Dårlig Vane vant Urørt-finalen

Dette er definitivt riktig tidspunkt for en norsk popartist å dra ut for å erobre verden. Det er bemerkelsesverdig hvor raskt Sigrid har gått fra å være fullstendig ukjent, til å bli det nye norske internasjonale pophåpet. Det vitner om at Sigrid og hennes management har store planer. De sikter høyt, ikke minst i verdens største, viktigste og vanskeligste platemarked: det amerikanske.

Hvor godt de lykkes, er en av tingene det skal bli spennende å følge med på i popåret 2017. Men Made og Sigrid har allerede det aller viktigste: En låt som får euforiske tilbakemeldinger, både fra fjortiser og middelaldrende bransjefolk.

Og så er det kanskje et ekstra lite pluss at den bergensbaserte artisten har et navn som er mer vanlig på norske gamlehjem enn på internasjonale hitlister.

Publisert: