Nesten alene med Odd

Trygg og avslappet Nordstoga tar solokonsert og folkemusikk på strak arm.

Publisert:
5 av 6 hjerter

Odd Nordstoga reiser for tiden land og strand rundt helt alene, bare med selskap av gitar, trekkspill og lydmann. Torsdag var turen kommet til et voksent og begeistret Logen-publikum som kunne låtene på rams, og som hylte høyere enn den berømte grisen før Nordstoga fikk slått an første akkord.

Logen Teater er et av de beste stedene i byen for akustiske konserter, men å stå der helt alene krever en artist med stor autoritet. Disse utfordringene tar Nordstoga på strak arm. Han er trygg og avslappet, med et naturlig grep om publikum fra første øyeblikk, og styrer konserten med sjarm, profesjonell timing og passelig dumme vitser.

Flere av Nordstogas låter fungerer best med et digert, rufsete bæljebassband i ryggen. Han har derfor valgt klokt ved å finne frem de låtene som også kler det lille formatet, som «Singeling» og trekkspilltangoen «Kom». Han benytter også anledningen til å gå tilbake til grunnstammen i sin egen karriere, nemlig folkemusikken. Folketonene sitter i kroppen på Odd Nordstoga. Han fremfører stevene drivende rytmisk, og i folkeviser som «Den nye visa» får han vist hvilken dugelig kveder og sanger han faktisk er.

Nordstoga er så jordnær, folkelig og samtidig intelligent på scenen at han kanskje er en av de vanskeligste artistene i landet å mislike. Det har også sine ulemper, for kosen kan fort bli for motstandsløs og hjemmevant — særlig når han ikke kan ta ut litt råskap sammen med et band. Torsdag kveld var det i stedet folkemusikeren Odd som brakte inn det tilstrekkelige pustet av overraskelse og slo an de mørkere strengene. Dermed redder han konserten fra å bli for trivelig - og det er ment som et kompliment.

Anmeldelsen er basert på den første timen av konserten.

Publisert: