Kalkulert ondskap

En underlig kuvending mot radioland

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 15 år gammel

Satyricon er ved siden av Dimmu Borgir det norske ekstremmetalbandet med størst internasjonal suksess, selv om de slett ikke har vært tro mot black metal-sjangeren. Spesielt med «Volcano» fra 2003 gikk vokalist Satyr og trommis Frost nye veier, til stor irritasjon for enkelte gamle fans. «Now, Diabolical» er neppe noe forsøk på å vinne dem tilbake, selv om platen ikke på langt nær er like eksperimentell som forgjengeren. Snarere tvert om: Dette ligger nært opp til «Volcano», men er mer polert og mindre spennende.

Albumet er spilt inn og mikset mer som et hardcorealbum: gitarene er tunge og kraftfulle, riffene er nærmest melodiske, og trommesporene til Frost er forbausende ordinære. Det som gjenstår av black metal-arven, er Satyrs tradisjonelle, hese vokal, og de enda mer tradisjonelle tekstene, om blodtørst og krig og pentagrammer og den slags. Mest spesielt er grepet med å bruke blåsere på utvalgte spor. Det må ha vært nifst å risikere å bli beskyldt for å gå Dimmu Borgir i næringen, med pompøst orkestertullball. Det er derfor kanskje forståelig at blåserne utgjør en heller dempet del av lydbildet.

Uheldigvis slår det ikke godt ut for Satyricon: Det høres mer ut som om et forskremt loungejazzorkester i lokalet ved siden av har blitt truet til å blåse famlende med. Kanskje har de to bakmennene ikke vært helt fortrolige med gjennomføringen, eller kanskje det er underveis i miksingen det bokstavelig talt har blitt skjøvet i bakgrunnen.

Miksen er for øvrig gjort av Mike Fraser, som har både AC/DC og Metallica på samvittigheten. Ikke overraskende er den radiovennlig, og den kler de påfallende ukompliserte låtene godt. Men den kler ikke sjangeren låtene er skrevet i, og tekstene er skrevet til, like bra. Du tar deg selv i å vente at en klar, klagende guttestemme begynne å gaule om hvor vanskelig det er med jenter og følelser og sånn, i stedet er det Satyr som skriker hest om brennende pentagrammer. Det blir rett og slett litt krasj.

Satyricon vil med «Now, Diabolical» stake ut kursen for fremtidens metal, skal Frost ha sagt. Det er et flott prosjekt, men jeg får meg ikke helt til å tro at «Now, Diabolical» er flaggskipet på den ekspedisjonen. Dette er et godt gjennomført, fengende album, sikkert godt egnet til å skaffe bandet et enda større publikum. Noen minneverdig milepæl er det ikke.

ANMELDT AV LARS HOLGER URSIN

Publisert
  1. Musikk
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

– Jeg tror dette hadde holdt mot ganske mange lag i Eliteserien

Nok et tap er et faktum.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Se forskjellen på Torgallmenningen fra i fjor til i år

  2. Snøskred i Sogn: – Ingenting tyder på at noen er tatt

  3. Over tusen båter deltok i kortesjen, ifølge 17. mai-komiteen: – Fantastisk oppmøte

  4. Her slukes bobilen av flammene

  5. Åtte nye smittede i Bergen – testkø på nasjonaldagen

  6. Elsparkesykler: – Barn uten hjelm suser rundt