– Har aldri vært hyggeligere

Etter å ha fått blåst ut damp som «Kurt» på jobben, har Atle Antonsen blitt mye hyggeligere på hjemmebane.

Merete Arnesen

– Når man har spilt «Kurt» en hel dag, kan man komme hjem som et harmonisk menneske. Jeg har levd ut det sinnet inn i meg. Jeg har aldri vært hyggeligere på hjemmebane, konstaterer Atle Antonsen som har hovedstemmen i «Kurt blir grusom».

Fredag har den helnorske animasjonsfilmen, basert på Erlend Loes bøker «Kurt blir grusom» og «Kurt quo vadis?», premiere og onsdag møtte skuespillere og regissør pressen.

– Jeg har lest bøkene tidligere og «Kurt» er en karakter som dekker hele det følelsesmessige registeret, forklarer Antonsen.

Ikke vanlig dubbing

I «Kurt blir grusom» blir hovedkarakteren misunnelig på den nye doktornaboen som får all oppmerksomhet fra «Kurt» sin familie. For å få blikkene vendt mot seg selv igjen, prøver «Kurt» ut flere metoder og forlater jobben som truckfører.

Mens det kun gjelder å dubbe stemmen i utenlandske animasjonsfilmer, har Antonsen denne gang vært med fra starten av prosessen. Før i det hele tatt tegningen begynte, ble den erfarne komikeren filmet mens han gjorde «Kurt» sine bevegelser. Bevegelsene ble dermed gitt videre til animatørene.

– Dette er en helt annen affære og mye morsommere enn en helt vanlig dubbejobb.

Temperamentsfulle karer

Tidligere har Atle Antonsen vært å høre både som Herr Utrolig i «The Incredibles» og som Homer Simpson og Obelix.

– Jeg får gjerne de store karene med voldsomt temperament, hevder han.

Og temperament er det nok av hos «Kurt», i tillegg til mange andre luner.

– Jeg prøvde å finne hjertet i «Kurt». Han skal være alt fra barnslig til misunnelig til oppfarende.

Én replikk – fem forskjellige måter

Om hvordan han fant fram til «Kurt» sin stemme har Antonsen følgende forklaring:

– Noe av det ligger tett opp til meg. Men hver eneste replikk er sikkert lest inn på fem forskjellige måter.

– Er det ikke vanskelig å holde seg til den opprinnelige «Kurt»-stemmen?

– Jo, det er ikke alltid like lett å holde på karakteren. Ofte strekker man det litt for langt, men da får man beskjed hos regissøren.

For fire år siden fikk Antonsen første forespørsel om å bli med på «Kurt blir grusom». Men det tok over to år før han begynte å bidra. Nå gleder barna hans seg stort til å høre pappa som «Kurt».

– De syns det er stas selvfølgelig, sier Antonsen som har fått mye stemmetrening i å lese for sine små.

– Ikke at jeg leser for å teste ut stemmer. Det hadde vært litt trist. Men ubevisst boltrer jeg meg i stemmer når jeg leser bøker.

Billig å knuse Oslo

«Kurt blir grusom» skulle egentlig være en kortfilm da prosjektet startet i 2001. Støtten var tildelt og manus var skrevet, men så oppdaget de at det lå mer materiale i bøkene til Erlend Loe. Dermed ble en langfilm født.

– Dette er en familiefilm på samme måte som bøkene snakker både til voksne og barn. Den opprinnelige målgruppa var 8-12 år, men på testvisninger har vi opplevd 15-åringer som går av skaftet, forteller regissør Rasmus Sivertsen.

«Kurt blir grusom» har et budsjett på 22 millioner kroner, noe regissøren selv som betegner som «lite».

– Vi tok et tidlig valg i å unngå realismen i detaljer. Vi kan ikke kopiere Disney, det har vi ikke budsjett til. Dukkefilm har heller vært inspirasjonen, sier Sivertsen som legger til:

– Å knuse hele Oslo var ikke så fryktelig dyrt. Derimot å samle tusenvis av mennesker på torget koster mer. Derfor lagde vi et miniunivers der man møter på samme politimann hver gang.

Gro gjør comeback

Figurene i «Kurt blir grusom» er også så karikerte som mulig og så ekstreme som mulig.

– Statusen måtte gjenspeiles i figurene. Hvis du skal lage klisjeen med trønderpoltimannen, så må du lage en ekstrem versjon der han sier «Rosenborg» samtidig. Statsministeren for eksempel, måtte ha store bryster.

– Henter du inspirasjon til figurenes utseende fra det offentlige rom?

– Akkurat i statsministerens tilfelle ligger nok inspirasjonen fra tidligere norske statsministere ja, sier Sivertsen uten å nevne konkrete personer.

Scanpix