50 år med Melodi Grand Prix

Melodi Grand Prix reflekterer på mange måter norsk musikkhistorie, skriver Jostein Pedersen.

Norsk Grand Prix-historie er også kulturhistorie som forteller om populærmusikkens grimme vilkår. Dette er mye av årsaken til at nær sagt «alle» har vært med i Grand Prix, rett og slett fordi det lenge var det eneste utstillingsvinduet for å vise sitt talent. Jan Garbarek var med i Kjell Karlsens «lille» orkester i 1967 da Karin Krog sang. Kari Bremnes, Anne Grete Preus, Jonas Fjeld, Ottar «Big Hand» Johansen, Radka Toneff, Terje Rypdal, Henning Sommerro, Øystein Sunde, Brit Elisabeth Haagensli, Bjørn Eidsvåg — listen er lang og fargerik.

Nora Brockstedt først

Den første internasjonale finalen av Eurovision Song Contest gikk av stabelen i Sveits i 1956, og Norge arrangerte sin første finale 1960. Da var det melodi F «Voi voi» av Georg Elgaaen sunget av Nora Brockstedt som vant. Den ble en stor grammofonslager, som det het, på platebarometre og i Ønskekonserten, og det er neppe en overdrivelse å påstå at de fleste nordmenn over de 40 kan mye av teksten utenat:

_I en liten dal langt mot nord,

Der hvor solen lyser natten lang

I en liten dal langt mot nord,

Hørte jeg en samepike sang_

Finalen den gang var tidstypisk. Erik Diesen var programleder, Odd Grythe holdt orden på poengene og Øyvind Bergh dirigerte Kringkastingsorkesteret. Det var seks melodier som konkurrerte fremført av populære navn som Torhild Lindahl, Per Muller og Elisabeth Granneman. Avstemningen var hemmelig. Jurymedlemmene sto bak en vegg og leverte poengene sine gjennom et hull, slik at de skulle være hemmelige både for publikum og for hverandre. Man lekte ikke Melodi Grand Prix. Sangen som kom på femteplass ble i løpet av året også en gjenganger i radioen og ble etter hvert en eviggrønn norsk slager. Hvem husker ikke «Lille Lilli-Ann fra Lillesand».

_Lille Lilli-Ann fra Lillesand

drømte om en rik og vakker mann

En slik som kunne få

Et hjerte til å slå

Og sette pikesinn i brann_

Evig krangel

Og siden har det gått slag i slag. I 1970 deltok ikke Norge, og mange andre land som en protest mot den europeiske finalen året før på grunn av delt førsteplass og antakelig også som en slags protest mot Franco-styret i Spania. I 1991 ble det ikke arrangert norsk finale fordi NRK mente at ingen av de 140 innsendte bidragene var gode nok. I 2002 var Norge utestengt fra det gode selskap fordi plasseringen året før, med «On My Own» sunget av Haldor Lægreid, ikke kvalifiserte til deltakelse. Men ellers har de norske fargene alltid vært til stede.

Norges uskyld i dette infernoet av glitter og stas ble tapt allerede i 1962 da Grand Prix ble gjenstand for den evige krangelen: «feil sang vant!». Alf Prøysens «Aille så nær som a Ingebjørg» kvalifiserte seg ikke engang til finalen, men ble en av årets store slagere og den dag i dag en klassiker.

Norges beste popsang

Året etter innkasserte Anita Thallaug vår første null-poenger med vår minst kjente Grand Prix-vinner, «Solhverv». Nora Brockstedt vant med den, men ville ikke reise til finalen. Det var ikke noe å si på Thallaugs innsats, hun var datidens store musikalstjerne, men Europa betakket seg. Hun spilte den ikke inn, men det gjorde Jan Høiland på en for lengst glemt singelplate.

Helt siden 1964 har Pop-Norge spurt hvor vi ville ha vært i dag hvis Wenche Myhre hadde vunnet med «La meg være ung» - av mange regnet som Norges beste popsang noensinne, komponert av Arne Bendiksen. Det ble bare en tredjeplass, men en av årets største suksesser og litt av en klassiker. Wenche Myhre var vår eneste popstjerne, hun var «teenager», som det het, hadde fire plater inne på Ti På Topp samtidig og skapte hysteri hvor enn hun viste seg. Det ble nok i meste laget for Melodi Grand Prix.

Ikke banebrytende musikk

Slik har det fortsatt. Melodi Grand Prix-musikk har aldri vært original eller banebrytende, langt mindre fulgt med i tidens melodi. I stedet kommer konkurransen halsende et par år etter - en evighet i popmusikken - og tilbyr modererte utgaver av all verdens stiler og genre. Ja, en av de mer iørefallende bidragene i en norsk finale var andreplassen fra 1997, «Lys» sunget av 18-årige Trude Trefall fra Bergen under artistnavnet Manjari. Sangen var noe så spesielt som en Hare Krishna-sang. Siden har ingen hørt noe fra Manjari. Anonymiteten, vokalistens kvalitet og melodiens originalitet har sørget for at den er et av de mest ettertraktede objektene blant Europas Grand Prix-tilhengere.

(SPA)

  1. SEIER NUMMER 2: Secret Garden vant Norges andre internasjonale seier i 1995. FOTO: NRK

  2. SYVENDE FAR I HUSET: Jahn Teigen deltar i år for 14. gang i Melodi Grand Prix. FOTO: NRK

VETERANER: Både Åse Kleveland og Jostein Pedersen er veteraner i Grand Prix-sammenheng. Kleveland sang «Intet er nytt under solen» i 1966 og Pedersen har kommentert sendingene siden 1994. FOTO: OLE KALAND, NRK

VIRKELIG 20 ÅR?... Det er i år 20 år siden Bobbysocks hentet hjem Norges første seier i Eurovision Song Contest. FOTO: NRK