Om kjærligheten, shopping og døden

Wenche Foss og Arne Næss — to av våre eldste, levende kulturskatter. I går gjestet de Bergen for å promotere bok og dele sine livserfaringer.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 17 år gammel

KJERSTI MOKLEIV

— Egentlig var jeg på utkikk etter en bluse, men jeg kjøpte denne jakken i stedet, sier Wenche Foss.

— Den kler deg, sier Arne Næss.

— Jo eldre man blir, desto mer forfengelig blir man, ler Wenche.

— «Gammer'n», det er det jeg pleier å kalle ham, sier Wenche og stikker albuen vennskapelig i sidemannen.

Til sammen er de 178 år gamle. Men unge til sinns er de og glimt i øyet har de fortsatt begge to. Før rekesmørbrødet har kommet på bordet på Holbergstuen har altså Norges førstediva allerede sjekket ut shoppingmulighetene.

I forbindelse med lanseringen av boken «Nærkontakt», signerte de to bøker på Norli bokhandel. På under en halvtime var over 100 signerte eksemplarer i hendene på julehandlende bergensere.

— Til nå har både salget og interessen vært voldsom, sier forlagssjef Erling Kagge.

Ideen til «Nærkontakt» var det opprinnelig Arnes kone Kit-Fai Næss som kom med. Boken formidler minner, drømmer og meninger gjennom en løpende tankestrøm. Arne utfordrer, mens Wenche svarer. Samtalene mellom de to er ført i penn av Petter Mejlænder, og resultatet har blitt en undersøkelse av livet.

- Når livet snart er slutt...

Egentlig skulle «Nærkontakt» handle om kjærlighet, men det ble så mye mer enn det. Temaene fordeler seg over et bredt spekter, fra sorg og smerte til ungdommelig forelskelse og seksuell debut. «Forelskelse er den deiligste form for galskap», skriver Næss.

Alderdom og død er et annet viktig tema. Wenche forteller at hun er sliten.

— Jeg må få lov til å tenke på døden, jeg er jo snart 87, sukker hun.

Uavhengig av hverandre, fornemmer de begge at de har to år igjen å leve.

— Når jeg tenker på alle grusomhetene i verden blir jeg kvalm og har mest lyst til å gi opp, sier Wenche.

— Men så lenge jeg kan gjøre noe for å hjelpe andre, lover jeg å holde det gående, legger hun til.

— Og så har jeg vel nesten ikke lov til å si at jeg er trett når «gammer'n» er 92!

- Jeg tenker for mye

— Eller... Jeg reflekterer vel for mye, sier strikkegenserfilosofen og professoren Arne. Han humrer og minnes sine barndomsår da han undret seg over hvorfor han måtte lære så mye norgeshistorie på skolen når renessansen var så mye mer spennende.

— Allerede da var jeg rar, ler han.

Arne forteller at han fortsatt ikke vet hva han skal svare når han blir spurt om hvordan det har vært å leve slikt et rikt og meningsfullt liv.

— Mer enn noe annet har jeg vært heldig, jeg har hatt tilfeldighetene på min side, sier han ettertrykkelig.

Kun en ting i livet angrer han på: At han tidlig i tyveårene takket ja til et professorat ved Universitetet i Oslo, i stedet for å reise utenlands.

— Da kunne jeg ha seilt de syv hav, sier han drømmende.

BEUNDRERBREV: Ingrid Steffensen overleverer en personlig hilsen til Wenche Foss. - Jeg har alltid beundret henne, hun har en utrolig personlighet, sier Steffensen. Fra venstre: Ingrid Steffensen, Erling Kagge, Arne Næss og Wenche Foss.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert