Endelig er bergensk lovlig språk

Fra i dag av er bergensk i praksis godkjent som norsk skriftspråk. Heretter er det for eksempel tillatt å skrive bygden, hytten, jenten, solen, barnene og syv.

GODKJENT: Det er ingen grunn for bergenseren til å henge med leppen mer. Nå kan vi skrive bergensk uten å bryte språkreglene. TEGNING GRO VIK.

Publisert:

FINN BJØRN TØNDER

Det er Kultur— og kirkedepartementet som har fastsatt ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1.juli 2005. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. I tillegg blir selve rettskrivningssystemet i bokmål forenklet ved at skillet mellom hovedformer og sideformer forsvinner. Sideformer er de former som står oppført i klammeparentes i ordlistene, og som ikke skal brukes i lærebøker og i statstjenesten.

Bergensk blir lovlig

Fra i dag av blir altså bergensk i praksis lovlig. Ja, for Bergens Tidende, for eksempel, har i årevis syndet mot norske rettskrivningsregler når vi har skrevet bygden, hytten, solen og jenten. Ifølge den nye regelen for bøyning av hunkjønnsord kan det norske folk nå velge mellom artiklene en og ei og endelsene a og en. I praksis betyr det at bokmål er blitt mer konservativt enn tidligere, og at bergenserne endelig kan skrive som vi snakker. Og glemme hunkjønn fullstendig. For nå er det vedtatt at alle hunkjønnsord som før hadde -a i bestemt form entall, nå får valgfritt -a/-en. Du kan altså trygt skrive jenten, og håpe på at korrektursystemet på datamaskinen din også godtar det.

Syv blir også tillatt

Bergen blir ofte omtalt som byen mellom de syv fjell. Men i løpet av de siste 50 år har det ikke vært korrekt norsk å skrive syv. Fra i dag av behøver du aldri mer å skrive sju. Bare spør Norsk språkråds direktør Sylfest Lomheim. Han kan også bekrefte at det blir endringer når det gjelder bestemt form flertall av flere intetkjønnsord. Heretter kan du velge om du vil ha -a-ending eller -ene-ending på for eksempel barn og bein. Fra i dag behøver du altså ikke skrive barna eller beina. Men bruke det som er mest normalt for en bergenser.

Større forskjell

Endringene betyr også i praksis større forskjell mellom nynorsk og bokmål i skriftspråket. Mange av samnorskformene forsvinner.

Norsk språkråd hadde også utredet en forenkling av rettskrivningssystemet i nynorsk. Departementet fant imidlertid ikke grunnlag for å godkjenne de endringene. Nynorskrettskrivningen forblir dermed i hovedsak uendret. Og årsaken er at det var sterk uenighet i Språkrådet om hovedformer og sideformer kunne likestilles.

Nye ord

Fra 1. juli innføres også en rekke, nye ord i det norske språk. Et av dem er Etnebu. I ordlisten står det ordet nå forklart som en person fra Etne i Hordaland. Burka er også innført som et norsk ord, og forklares med klesplagg. Blant nyordene er også en rekke, andre, utenlandske klesplagg. Kronisk obstruktiv lungesykdom har nå offisielt fått navnet kols. Midsunding er også godkjent som forklaring på en som kommer fra Midsund i Møre og Romsdal, mens taking eller tagning når er et godkjent ord for opptak av filmscener. En god del geografiske navn er også endret. Nå heter det Asorene, Korsika, Det britiske territoriet i Indiahavet, Teben og USAs ytre småøyer, for eksempel.

Fornorskninger

En rekke fornorskninger av utenlandske nyord er også innført. Nå skal du skrive besj om fargen som før het beige. Gimmik kan brukes om ordet påfunn, og brunsj er godkjent som ordet for måltidet som slår sammen frokost og lunsj. Korny er et nytt, norsk ord av slangordet for rar, redskapet du bruker i tennis heter nå rekkert. Nå skal du også skrive disse ordene slik: Nonsjalant, sellulitt, masokisme, snaks, sørve og sørver (på en datamaskin).

I det hele tatt er det kommet nærmere 50 nye sider med ny rettskriving og nye ord. Men viktigst er nok forandringen for bergenserne: Vi er blitt lovlige.