Overraskende og utmattende om en familie i oppløsning

Denne rare og uhyggelige familiehistorien kunne gjerne hatt tydeligere nerve.

SØRSIDEN PÅ DNS: Skuespillerne Sunniva Du Mond Nordal, Sissel Ingri Tank-Nielsen og Knut Erik Engemoen. Alice Bratshaug

4 av 6 hjerter

Dramatiker Fredrik Brattberg er en av de norske dramatikerne som settes mest opp i utlandet ved siden av Jon Fosse og Arne Lygre.

Her i Norge er det syv år siden sist Brattbergs dramatikk ble iscenesatt før urpremieren på «Sørsiden» på Lille Scene. «Sørsiden» handler om familieliv og når små og store irritasjoner tar over.

Publikum omkranser den lille scenen fra flere sider. Et svart teppe skjuler noe på scenen og det begynner å blåse i teppet og det høres ut som en storm.

Etterpå åpenbarer nærmest et dystopisk landskap seg der blant annet gråstein skal forestille kaffekopper og en radio. Det gir en følelse av sommer og strand, men mest av alt virker det tørt, grått og forlatt.

Skuespillerne er dynket i gråtoner, det er sand på gulvet. Et lite barn i gul badedrakt gir litt farge til den dystre paletten.

UTMATTENDE, MENER ANMELDEREN: Skuespillerne Sissel Ingri Tank-Nielsen, Sunniva Du Mond Nordal, Knut Erik Engemoen og Evelina Rygg i stykket «Sørsiden». Alice Bratshaug

En familie i tre generasjoner våkner til liv. De utveksler hverdagslige og sommerlige fraser til hverandre om hvor glade de er for at de dro opp dagen før og at de da har hele dagen her.

«Så fint det er her», gjentar de til hverandre.

Les også

«Er dette et publikumsfrieri? Selvfølgelig er det det.»

Sissel Ingri Tank-Nielsen og Sverre Røssummoen spiller innledningsvis varme og omtenksomme besteforeldre.

Sunniva Du Mond Nordal og Knut Erik Engemoen er fremdeles forelskede foreldre som ser frem til å sove ut på ferie, og Embla Oledottir spiller deres datter.

Et scenario utspiller seg om og om igjen, men bare med små nyanser. De eldste våkner, vekker datteren og barnebarnet kommer inn.

De skal morgenbade, og snakker om naboen som de lurer på om har det bra. Innledningsvis er det idyll. Helt til faren forteller at han vil ta med ungen til sørsiden for å bade.

Hva er det egentlig med sørsiden? Det er ikke å avsløre for mye å si at forestillingen stiller flere spørsmål enn den har svar.

Etter hvert endrer tonen seg. Det som først var betryggende og konstaterende blir om til noe spørrende og usikkert. Mot slutten er tonen og dialogen desperat.

Underveis kommer flere overdimensjonerte, hverdagslige rekvisitter til syne. En boks med smør så stor at man kan legge seg i den, en Fjällrävensekk som er så gigantisk at ungen omtrent slukes, og en boks med leverpostei så omfattende at skuespillerne kan stå på boksen.

Les også

Hun er Bergens nye kulturbyråd: – Jeg har ikke jobbet med kultur tidligere

Disse elementene har en åpenbar komisk effekt, men jeg føler meg litt teit som ikke helt klarer å se den videre meningen med dem.

Kanskje noe om at også hverdagen kan overvelde?

IMPONERER MEST: Skuespiller Embla Oledottir. Alice Bratshaug

Ensemblet gjør samlet en god jobb og formidler godt de ulike stemningene og temperamentene i teksten. Den overspente og skrikete stemningen mot slutten blir litt mye og tar litt luften ut av ballongen.

Scenens yngste Embla Oledottir imponerer mest og spiller ut både barnets tilbakeholdenhet og trass. Hun restarter også den samme scenen om og om igjen i rollen som en slags måke.

Les også

Bergens nye kulturhus åpner høsten 2020

Hos Fredrik Brattberg er det altså ikke nødvendigvis den ytre handlingen, men den indre anspentheten som skaper spenningen.

Repetisjonene i handlingen skaper både humor og uro. Etter hvert mer av det sistnevnte.

Det virker åpenbart at dramatikeren har latt seg inspirere av nevnte Fosse, men kanskje også Beckett.

Og selv om det både er underlig og absurd det vi er vitne til mangler det likevel noe på den underliggende nerven som kunne løftet forestillingen til noe virkelig oppsiktsvekkende.