Koronatiden har sine pusterom. Denne konserten med Leif Ove Andsnes og Harmonien var strålende.

Fra Marius Nesets nyskrevne verk til Mahler: For en storslått og stormfull kveld.

Egentlig skulle Leif Ove Andsnes (ved klaveret) ha reist omkring i Europa med Mahler Chamber Orchestra og spilt klaverkonserter av Mozart fra årene 1785/86. Nå ble det i stedet hjemmekontor og hjemmekonserter i Grieghallen. Foto: Ørjan Deisz

  • Peter Larsen
    Peter Larsen
    Musikkanmelder
Publisert Publisert
6 av 6 hjerter

Vel er det pandemirestriksjoner, og bare lov med 100 publikummere i Griegsalen. Men for en konsert vi 100 heldige fikk høre torsdag kveld.

Den var storslått, spennende – en konsert helt etter det klassiske mønsteret: Først et stykke ny musikk, så en klaverkonsert. Og etter pausen, en saftig romantisk symfoni.

Det begynte med urfremføringen av osingen Marius Nesets «Every little Step», et bestillingsverk skrevet til BFO under pandemien, mens han gikk hjemme med sin nyfødte datter.

Sist vi hørte Neset med BFO var i høst da han spilte solostemmen i sin egen saksofonkonsert «Manmade». Torsdag var han og saksofonen derimot ikke på scenen.

«Every little Step» er et rent instrumentalverk der han setter orkestrets ulike seksjoner i spill med og mot hverandre i tre kontrastfylte avsnitt.

Les også

Han skulle egentlig jobbe med matte og fysikk. Nå er han Bergens nye operasjef.

Verket åpnet med lange, romantiske strykermelodier og harpeklanger, og et nesten filmmusikalsk tonespråk – som straks etterpå ble brutt ned i et avsnitt preget av slagverk og klaver.

I dette midtavsnittet har Neset lagt ulike rytmiske mønstre innover hverandre, slik at det oppstår komplekse figurer i sammenstøtene mellom de ulike lagene.

Verket slutter med romantiske klanger med karakter av folketone.

Blant de norske samtidskomponistene er Neset en stemme som skiller seg ut.

Ikke bare på grunn av jazzbakgrunnen hans, men også – slik «Every little Step» demonstrerer – ved evnen til å bygge opp og håndtere enorme, komplekse orkestersatser.

Koronapandemien satte en stopper for reiseplanene til pianisten Leif Ove Andsnes.

Egentlig skulle han ha reist omkring i Europa med Mahler Chamber Orchestra og spilt klaverkonserter av Mozart fra årene 1785/86. Nå ble det i stedet hjemmekontor og hjemmekonserter i Grieghallen.

I høst hørte vi ham spille Mozarts klaverkonsert nr. 22 med Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester.

Denne uken kom turen til nr. 23 i A-dur – i samspill med BFO som for tilfellet var nedskalert til nesten kammermusikalsk format.

Musikkhistorikerne er tilbøyelige til å betrakte nr. 23 som et mellomspill blant Mozarts siste klaverkonserter, en liten lett, yndefull og innsmigrende konsert.

Slik er det ikke hos Andsnes. I hans tolkning ble denne konserten til et stort anlagt, dramatisk verk med klaveret som kraftsenter.

Førstesatsen – rungende, muskuløs, med en elektrifiserende energi som river hele orkesteret med seg. Andresatsen – sårbar, melankolsk med tilbakeholdt åndedrett.

Og så endelig tredjesatsen: dramatisk, stormfull som sluttscenen i en opera.

Les også

En kulturpersonlighet runder 90

Etter pausen: Felix Mendelssohns femte symfoni, den såkalte Reformasjonssymfonien, skrevet i 1830 i anledning 300-året for den lutherske trosbekjennelsen.

BFO har vært borti Mendelssohn før. For ti år siden spilte de inn alle symfoniene hans sammen med deres daværende sjefdirigent Andrew Litton.

Resultatet var noe blandet den gang. Og især virket den femte symfonien temmelig blek og ufrisk.

I Grieghallen under Edward Gardners ledelse var alt derimot fargestrålende og friskt.

Her var en feiende flott åpning og en voldsom spenning som holdt seg gjennom hele verket – fra Parsifal-motivet i første sats til den avsluttende koralfantasien over Luthers «Vår Gud han er så fast en borg».

Dette var en fortolkning med omhu for alle detaljer og med fast redegjørelse for alle verkets bærende elementer. Og med et orkester som klarte å forløse alle dirigentens intensjoner.

Mendelssohn var et «schöne Zwischenfall», et vakkert intermesso, i musikkhistorien mellom Beethoven og Wagner, skrev filosofen Friedrich Nietzsche en gang.

Gardner og BFO demonstrerte på torsdag at dette er en oppfatning av Mendelssohn som ikke er holdbar.

Publisert
  1. Konsert
  2. Konsertanmeldelse
  3. Klassisk musikk
  4. Leif Ove Andsnes
  5. Grieghallen

Les videre

  1. Kan man gå på kino eller konsert i påsken? Dette betyr reglene for kulturlivet.

  2. – Jeg savner publikum veldig. Man mister en slags respons.

  3. «Har koronaen gjort oss til stuegriser og nettslaver?»

  4. Når Beate sminkes i Bergen, følger de med fra London

BT anbefaler

Se bildene fra 17. mai-feiringen i Bergen

LES SAKEN