Sølvkrus fra Bergen på auksjon

En drygt 300 år gammel barokk drikkekanne er lagt ut for salg på Blomqvists vårauksjon 28. april. Den har tilhørt stadsmusikant Paul Krøpelien i Bergen.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 19 år gammel

REIDAR STORAAS

Sølvkannen, forhåndsvurdert til 80.000 kroner, står på tre kuleføtter og er rikt dekorert med engler, blomster og et våpenskjold. Hovedmotivet viser heltinnen Judit som hugger hodet av Nebukadnesars feltherre Holofernes og dermed befrir byen og sitt folk. En rekke bibelske sitater er inngravert. På et bånd står navnene Paul Kröeplihn og Christina Margreta, hans første kone.

Stadsmusikanten, trolig født og utdannet i Tyskland, slo seg ned i Bergen og virket her i en mannsalder fra 1669 som «instrumentist» med kongelig privilegium. Vi vet at huset hans i Domkirkegaten strøk med i den store bybrannen i 1702. Når det nå dukker opp en hittil ukjent verdigjenstand som bevislig har tilhørt Paul Krøpelien, er det interessant i første rekke fordi navnet, som skrives på ulike måter, knytter seg til en kuriøs episode i vår kulturhistorie, flittig omtalt som den underjordiske klippekonserten på Kyrkjebyrkjeland. Den gav støtet til den første skriftlige dokumentasjon av en norsk folketone. «Fjellmelodien» fra Fana varslet noe nytt av stor betydning for utviklingen av norsk musikk.

Bakgrunnen var at en bonde i Fana kom med melk til Krøpeliens hus der stadsmusikanten og hans kollegaer spilte musikk i tidens stil. Bonden lot seg ikke dupere av bymusikantenes toner. Han erklærte at da var det en annen og bedre konsert man hver julenatt kunne lytte til under Purkesteinen hjemme på Kyrkjebyrkjeland. Kantor, organist, stadsmusikanten og hans læresvenn Hinrich Meyer ble nysgjerrige. Og da dette var selve juleaften, ga de seg i vei. Kanskje hadde de trang til litt fest og moro?

Etter å ha forsynt seg av medbrakte sterke saker, hørte de ved midnatt at det begynte å klinge i fjellet. En akkord ble slått an. Gjestene syntes de hørte både orgel, horn, basuner, fioliner og andre instrumenter, uten at de så snurten av noen musikant. Herlige underjordiske toner! Konserten gjorde så sterkt inntrykk at organisten falt overende og måtte bringes til sengs. Først om morgenen tok julefølget seg tilbake til byen.

Mange år senere ble melodien nedskrevet etter minnet av Krøpeliens læresvenn Hinrich Meyer. Noten ble formidlet til en kjent tysk musikkteoretiker, Mattheson, som ble engasjert i det musikalske underjordiske folket i Norge. Han utga klippekonserten 1740. Slik ble fenomenet kjent over hele Europa.

Musikken som gjorde slikt uslettelig inntrykk på forbausede bymusikanter, kom trolig fra en hardingfele eller kanskje langeleik.

Denne første impuls til en omfattende interesse for norsk slåttemusikk, er i disse dager aktualisert ved at stadsmusikantens sølvkrus plutselig dukker opp på auksjon i Oslo.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert
BT anbefaler

«Johnny Depp er bedre som skuespiller»

Johnny Depp mumler mer enn han synger. Kommer seg litt mot slutten, men det er gitarspillet til Jeff Beck som gjør den…

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. 14 biler utsatt for hærverk

  2. Disse avgangene til og fra Flesland rammes

  3. Vil bruke deg som statist uten at du vet det

  4. E39-tunnel ble stengt grunnet trafikkuhell

  5. Bergensbedrift selger vin og brennevin for snau milliard. – En berg-og-dal-bane.

  6. – SAS innser at de må ha hjelp