Sex, pubertet og synkronsvømming

Fabelaktig Fucking Åmål i fransk forstad.

Publisert Publisert
5 av 6 hjerter
icon
Denne artikkelen er over 13 år gammel

Synkronsvømming er ikke akkurat verdens beste middel for å lokke tenåringsjenter på kino. Men her er det bare å legge fordommene til side. Céline Sciamma viser frem denne underlige idrettsgrenen med et såpass skeivt blikk at de få minuttene der kunsten utøves ikke bare blir til å holde ut, de blir rent ut fornøyelige.

Ellers handler det mest om å være 15 ½ år gammel og bo i en kropp du verken har følelsesmessig eller fysisk styring over. Sciamma skildrer situasjonen med humor, varme og stor skjønnhet, og gjør den dypt gjenkjennelig både for dem som er der nå og vi som en gang var der.

Slik sett føyer «Vannliljer» seg vakkert inn i rekken av filmer om jenter, seksualitet og pubertet som Lukas Moodyssons «Fucking Åmål» ga støtet til for ti år siden. Filmen er kanskje også den som tematisk kommer nærmest svensken. Begge har denne blandingen av sårhet og humor, men der «Fucking Åmål» var overraskende og frekk i kjeften, er «Vannliljer» poetisk lavmælt og sensuell.

Marie er utenfor i jentegjengen, men sentrum i historien. Tynn, flatbrystet og uten synkronsvømmetalent gjør hun sitt beste for å komme i nærheten av den på alle måter mer utviklede Floriane. Floriane er synkronsvømmelagets kaptein, guttenes våte drøm og gjenstand for de andre jentenes forakt. Og hun vet å utnytte Maries hengivenhet.

Rundt dem sirkler Marie og Florianes motsats, rørende rare og smålubne Anne.

Sciamma viser et uhyre sikkert blikk for situasjoner og tilstander, og hun skildrer dem — og jentene - med stor ømhet. Her er svære følelser ute og går, men Sciamma tar dem ned, uten å gjøre dem mindre intense. Dermed vinner filmen tilbake det den med sin lavmælte, billedvakre stil til tider taper av tempo og temperatur.

Dessuten er rollegalleriet intet mindre enn fabelaktig castet. Pauline Acquart fyller sin storøyde, sjenerte og ulykkelig forelskede Marie med en kjerne av styrke. Adele Haenel lar den selvbevisste Floriane balansere hårfint mellom dvelende selvopptatthet, påtatt nonchalanse og kamuflert usikkerhet, mens Louise Blanchères Anne får virre umodent rundt i en moden kvinnes kropp helt til motet tar både overhånd og hånd om henne. Alle tre gir sine jenter troverdighet og substans. Simpelthen nydelig, er det.

Kulturlederens utvalgte

Nyhetsbrev Liv Skotheim er kulturleder i BT og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.

BRITT SØRENSEN

Publisert
  1. Film
BT anbefaler

Han har vært frivillig i Sandviken siden 1988. Én sak fikk «Jappi» til å levere inn nøklene og takke for seg.

Ingen har vært frivillig i Sandviken Toppfotball lenger enn Jan Magne «Jappi» Ottesen (68).

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Han har aldri vært mer lykkelig. Hjemme igjen i Bergen venter et helt nytt liv.

  2. Hun slet med stress. Elleve tegn på at du bør roe ned.

  3. To menn falt cirka 25 meter i en bratt skråning ved Tokagjelet. – En av dem har vært inn og ut av bevissthet.

  4. Vold på utested og mye fyll: Hektisk natt for politiet

  5. Nå er det klart hva hun skal jobbe med på Stortinget

  6. – Kvifor snakkar me ikkje om dei tinga som skjer med kroppen vår etter fødsel?