Briljant om hjemløse menn

BokanmeldelseFrode Grytten kombinerer skarp samfunnsanalyse med glitrende skrivekunst.

Publisert Publisert

Frode Grytten er aktuell med boken «Menn som ingen treng». Foto: Rune Sævig

  • Silje M. S. Norevik
iconDenne artikkelen er over tre år gammel
6 av 6 hjerter

I det jeg skal lese en av de siste novellene i Frode Gryttens nye samling, tikker det inn et nyhetsvarsel på mobilen: «Familien til den drepte kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av en voldelig og uberegnelig mann». Det slår meg at det er akkurat her smertepunktet i Gryttens nye tekster ligger. Forfatteren går forbi medias korte karakteristikker, og viser oss nyansene i høyst ulike menneskesinn, uten å dømme. Det gjelder enten karakterene henger fast i et machomannideal som fremhever at følelser er tabu og at konflikter løses med vold og en seksualitet som ligger utenpå. Det gjelder i høyeste grad menn i en brytningstid, som ikke finner sin plass i likestillingssamfunnet hvor man skal kjenne sine følelser og snakke om dem, og hvor kurtisen er langt mer subtil. Og det gjelder novellen kalt «Mann 72» som nettopp kontrasterer mediebildet gjennom å portrettere en vietnamesisk innvandrer som har kjørt seg vill i geografien, blir fanget opp av mediene, men som selv byr på helt annen historie. I Gryttens novelleunivers er det en plass for de alle, og han får suverent frem den menneskelige kostnaden ved et verdiskifte.

For hvordan kan unge menn finne sin egen identitet når de vokser opp med et mannsideal som er i fritt fall? Åpningsnovellen «1974» er et høydepunkt i samlingen, og demonstrerer til fulle hvilken stor novellekunstner Grytten er. Teksten åpner slik: «Sommaren 1974 forelska mor mi seg i ein mann som heitte Lars Palgaard. På sankthanskvelden dukka han opp ved hytta vår i en kvit, open Ford-T-bird.» Deretter tar Grytten leseren med i baksetet denne sommerdagen og han skriver så sanselig at vi nærmest kjenner duften av sjø, dekkstøyet og lukten av møkk mens en kvinne og hennes to barn kjører innover fjordarmen med morens nye elsker. Landskapet beskrives som ukjent, de besøker et tivoli, og de drar tilbake til hyttene hvor smelteverkets arbeidere samler seg om sommeren.

Les også

Les intervju med Frode Grytten

Den unge gutten oppdager sin egen seksualitet, samtidig som han er vitne til og tar et oppgjør med morens utroskap. Grytten får godt frem kontrasten mellom morens følelse av innestengthet i det trange Odda og mulighetene mannen i Ford-T-bird byr på. Og etterhvert kommer også oppgjørets time når ektemannen dukker opp på motorsykkel.

Frode Grytten Foto: Rune Sævig

Grytten skildrer frem en fabrikkarbeider som både er voldelig og som tar til tårene. Sønnen stiller seg uforstående til sin fars oppførsel. Men mer enn bare en tradisjonell generasjonskonflikt, skildrer Grytten overgangen mellom to tidsepoker – fra industrisamfunnet med sitt machomann-ideal til likestillingens æra.Teksten skildrer 1974 som det året da industriarbeideren var på topp før fallet, før fabrikkporten slås igjen og etterlater: «ein heil gjeng med menn som ingen treng». Novellen rommer både en utroskapshistorie speilet gjennom sønnens pubertale blikk, og den voksne fortellerens ettertanke. Grytten har komponert teksten på mesterlig vis med gode dialoger, nærmest filmatiske beskrivelser av landskap og mennesker. Det gjør novellen til en sidevender av en tekst.

Også i andre av novellene brukes far-sønn-motivet til å vise friksjonen mellom et foreldet mannsideal og en ny tid. I teksten «Andersen, Anders» er fortelleren en ungdomsskolegutt fra Fyllingsdalen som loggfører sin fars hallikvirksomhet og som tilslutt tar et oppgjør med den. Etter skilsmissen har faren fått seg en «postordrebrud» fra Thailand, og «lettar presset på folk som ikkje får seg fitte». Sønnen kjenner skam og ambivalens ved å observere den forlatte farens sexsalg. Som leser kjenner jeg på også ubehaget ved å bli konfrontert med farens enkle syn på kropp og kvinner. Etterhvert går sønnen etter en av horekundene, og avslører farens salg av kropper. Gjennom gode dialoger, gatespråk og skarpt tegnede scener får Grytten godt frem konflikten mellom gamle og nye mannsidealer. Han skildrer ubehaget og ambivalensen hos sønnen som er glad i faren sin, men som skammer seg over ham. Novellen tematiserer også hvordan en kan bryte med de verdiene en møter i eget hjem.

Frode Grytten Foto: Rune Sævig

Det er mye lyst og begjær i disse novellene, men det handler vel så mye om menn som kjenner seg avvist, som ikke lenger har kapitalen til å henge med, og som står utenfor samfunnet og ser ut til å lengte inn. Her er fabrikkarbeidere som slåss og griner, og som er hjemløse i moderne tider. Her er homofile som må utenlands for å leve ut sin legning.

Men her også bilflytteren som får en autistisk sønn som vil trenge ekstra omsorg. Grytten setter maskuliniteten i spill ved å studere den fra ulike kanter og tidsepoker. Ikke minst viser han frem karakterene også i deres sårbare ensomhet. I sin skildring av machomannen som løser konflikter med vold menneskeliggjør Grytten den utdaterte mannemannen som fortsatt finnes midt i blant oss. Grytten leverer både skarp samfunnsanalyse og glimrende skrivekunst med dette høydepunktet i forfatterskapet. Bravo.

Publisert