Rockeoperafellen

Kaizers har mange nye strykere, men få nye ideer.

Kaizers Orchestra: «Violeta Violeta III» (Petroleum/Sony)

Helge Olsen

Når et band går tom for ideer, ringer det til symfoniorkesteret. Kaizers Orchestra hviler seg tungt på Stavanger symfoniorkester for å komme i mål med trilogien «Violeta Violeta». Men selv ikke de vakreste eller sprekeste orkestrale arrangement og mellomspill kan dekke over mangelen på gode popsanger, og Violeta-historien ender som en gammeldags rockeopera.

I strevet med å knytte sammen de siste trådene i den underliggende historien, blir ordene viktigere for bandet enn melodiene. Der de forrige albumene var gode uavhengig av konseptet, blir derfor «III» mest for fansen. Bandet, som vanligvis mestrer det storslagne og teatralske godt uten hjelp av ekstraorkester, plasker ut i det pompøse både her og der, særlig når de bruker kor, som på den parodiske «Satan i halsen».

Heldigvis har et par låter, «Siste dans» og «Markedet bestemmer», popkvaliteter som gir dem liv utenfor albumkonteksten. Og til tross for alle sine haltende verselinjer og metaforer, er «Perfekt i en drøm» en potensiell konsertfinale som kan samle kaizersjugenden i et høylytt og svevende kollektivt katarsis.

Enig med vår anmelder? Si din mening!