I begynnelsen av andre avsnitt i den norske Wikipedia-artikkelen om Bergen står det følgende: «Bergen (...) var rikshovedstad under Norgesveldets storhetstid. Status som hovedstad (den tredje i rekken) hadde byen mellom 1217 og 1314.«

Svart på hvitt altså. Ikke bare var Bergen hovedstad, det var hovedstad under norgesveldet, tiden da Norge var på sitt mektigste og geografisk største.

Vi har møtt denne motstanden fra historikere før

Helge Windsvold, initiativtaker til 700-årsfeiringen i Oslo

Det er ikke bare på Wikipedia at Bergen omtales som tidligere hovedstad. Det gjentas også i Store norske leksikon, på Bergen kommunes hjemmeside, på Bergens facebookside (med 51.116 følgere) og — jada - i avisen Bergens Tidende. Mange bergensere tar derfor dette som en selvfølge.

— Når vi har elever på besøk, forteller vi naturligvis at Bergen har vært hovedstad, sier Knut Høiaas.

Han er museumspedagog og har ansvaret for skoletjenesten til Bymuseet i Bergen. Hvert år underviser han om lag 5000 elever om Bergens historie på Bergenhus festning.

Urettferdigheten

— Det var to brødre, sønnene til kong Magnus Lagabøte. Den ene ble konge, og bodde i Bergen. Den andre ble hertug og bodde i Oslo, forteller Herman Friele, erkebergenser og eks-ordfører, med innlevelse.

ILLUSTRASJON: GUSTAV KVAAL

Kongen, Eirik 2., døde imidlertid barnløs i Bergen. Derfor overtok broren, østlendingen Håkon 5. Han var frekk nok til å flytte hovedstaden fra Bergen til Oslo.

— Det er derfor bare et dødsfall, en tilfeldighet, som gjør at Bergen ikke er hovedstad i Norge i dag. Det er viktig å huske på. Jeg er helt seriøs, sier Friele, småfortvilt over historiens urettferdighet.

Også i Oslo vet de at Bergen en gang var hovedstad. Derfor har Oslo kommune i år planlagt en feiring av at det nå er 700 år siden kong Håkon 5. flyttet rikskanslerembetet fra Bergen til Oslo «til evig tid». På sensommeren skal Oslo-beboerne markere at Bergen mistet statusen som hovedstad og landets fremste by for alltid.

Resten er historie.

Eller det vil si: Det er det slett ikke.

Pedagogisk?

— Det er forskjell på historie og en god historie, sier Geir Atle Ersland, professor ved Universitet i Bergen og ekspert på middelalderhistorie. Ersland kommer fra Stord, men har likevel byhistorie som et av sine spesialfelt.

— Det er jo på en måte pedagogisk å si at Bergen var hovedstad i Norge i middelalderen, fordi det var den viktigste byen på det tidspunktet.

Han kvier seg litt før han går utpå.

Det er forskjell på historie og en god historie

Geir Atle Ersland, professor ved Universitetet i Bergen

— Men?

— Problemet er at vi ikke kan bruke det begrepet fordi det ikke fantes noen hovedstad i landet da. Vår idé om en hovedstad, en by med en statlig sentraladministrasjon og et fast byråkratiapparat, passer ikke inn i middelalderen. Først på 1600-tallet fikk vi en by med de institusjonene som vi forbinder med en hovedstad, og det var København.

Støtte fra Aarebrot

Ersland er innflytter fra Sunnhordland, så vi kunne kanskje ikke vente bedre fra den kanten. Desto verre er det at erkebergenseren Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, bekrefter det Ersland sier.

— Ja, her har historikere og statsvitere et sammenfallende syn, sier Aarebrot, tydelig fornøyd over å få lov til å snakke om et så interessant tema.

— På den tiden var ikke det norske statsapparatet større enn at det kunne reise rundt med kongen, og kongen var hele tiden på tur rundt omkring i landet. Det er derfor en historisk anakronisme å si at Bergen noen gang har vært hovedstad, sier Aarebrot.

Så hvorfor tror alle at Bergen en gang har vært hovedstad i Norge? Svaret er enkelt, ifølge Ersland.

— Ideen om Bergen som tidligere rikshovedstad oppsto på 1800-tallet, da historikere ble opptatt av å fremheve Norge som en nasjon med en gammel og ærefull fortid. Det handler i stor grad om at man bruker fortiden som et middel for å fremheve nåtiden, sier Ersland.

- For tynt

Begrunnelsen for at Oslo mener de kan feire 700 år som hovedstad, er at rikskanslerembetet ble overført til prosten i Mariakirken i Oslo «til evig tid» i 1314. Men også etter dette reiste kongen ufortrødent videre mellom byene Bergen, Oslo og Tønsberg, som alle hadde kongsborger.

— Den historiske begrunnelsen er opplagt for tynn. Denne overføringen hadde ingen stor betydning for at Oslo til slutt ble hovedstad. Frem til unionstiden med Danmark fantes det jo uansett ingen hovedstad i Norge, sier Øystein Rian.

Også han er professor i historie og jobber ved Universitetet i - nettopp - Oslo.

Oslo har for øvrig en lang og brokete historie med byjubileer. I 1950 hadde Oslo 900-årsjubileum. 50 år senere, i 2000, feiret byen 1000-årsjubileum.

— Det har alltid vært turistsjefene og ikke historikerne som står bak jubileene til Oslo. Dette er den samme byen som i etterkrigstiden inviterte utenlandske turister til «the fjords of Norway» og viste dem Randsfjorden og Tyrifjorden, sier Frank Aarebrot.

Plaster på såret

Så er alle enige? Å neida! Helge Windsvold er lærer, styreleder i foreningen Middelalder-Oslo og blant initiativtakerne til 700-årsfeiringen i Oslo. Han vil ikke høre snakk om at byen hans ikke var hovedstad i middelalderen.

— Vi har møtt denne motstanden fra historikere før. Men vi mener at når Oslo fikk rikskansleren i 1314, viste det at kongen anså Oslo som den viktigste byen i Norge, og dermed hovedstad. Nå er ikke jeg historiker, men det forundrer meg veldig sterkt at folk i andre byer gidder å engasjere seg i dette. Det virker som om de ikke ønsker at vi i Oslo skal være stolte av byen vår, sier han.

Museumspedagog ved Bymuseene i Bergen, Knut Høiaas, vil på sin side ikke gi slipp på ideen av Bergen som hovedstad.

— Men det kommer jo litt an på hvordan man definerer begrepet hovedstad. Det er jo klart, det er vanskelig å dokumentere ting som skjedde så langt tilbake i tid.

200 år som hovedstad

Hovedstad eller ei: Bergen har i det minste vært den viktigste byen i Norge helt frem til nyere tid. Det var den største byen i Norge frem til 1832, og politisk svært sentral.

— Men ettersom Norge kom i union med Sverige og deretter Danmark, ble Oslo stadig viktigere. Byen lå geografisk nærmere, sier Ersland.

Ubestridelig hovedstad ble Oslo først i 1814, da byen for lengst hadde skiftet navn til Christiania.

Det er 200 år siden i år. Kanskje Oslo skulle feire det i stedet?