100 år med hjem, bygd og land

Jølster-kunstneren Nikolai Astrup skildret Vestlandet på en måte som ingen har gjort verken før eller siden. For vestlendinger flest gir utstillingen en spesiell mening.

KJERSTI MOKLEIV

HELGE SUNDE (foto)

Hva oppfattes som typisk norsk? Er Nikolai Astrups arbeider aktuelle også i dag, 77 år etter hans død? Dette er spørsmål som har blitt stilt i utformingen av Nikolai Astrup-mønstringen «Tilhørighet og identitet», som åpner i Bergen i dag. Utstillingen har så langt besøkt Tønsberg og Drammen, og ledsages av en bok med samme tittel. Her tar åtte artikkelforfattere ulike tilnærminger for å plassere Astrup i et større kunsthistorisk perspektiv enn det som tidligere har vært gjort.

Varme skildringer

Prestesønnen Nikolai Astrup hadde sin debututstilling i Kristiania i 1905, samme år som unionsoppløsningen men Sverige. Som kunstner oppnådde han først og fremst suksess innenlands — i verdenssammenheng kan navnet hans på ingen måte sammenlignes med Edvard Munch.

I forbindelse med 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen har Bergen Kunstmuseum to hovedsatsninger - en norsk og en svensk. Astrup-utstillingen blir stående i Stenersenbygget til midten av august, mens arbeidene til Carl Larsson tar over i september.

Astrups arbeider er innlånt fra de viktigste private og offentlige samlingene - i overkant av 50 oljemalerier og cirka 30 grafiske blad gjør dette til en omfattende utstilling. Vestlandsbygden Jølster skildres gjennom malerier og tresnitt i forskjellige lys, farger og årstider. Aller mest kjent ble han for sine frodige, naivistiske og ofte mystiske fremstillinger av vestnorsk landskap.

Vestlandsidentiteten

Hva kan så Astrups bilder gjøre for oss i 2005? En av utstillingens formål er å se den nasjonal identitetsbyggeren Astrup i et internasjonalt perspektiv.

— For 100 år siden var nordmenn opptatt av å definere sin nasjonale identitet. Gjennom maleriene sine, var Astrup en viktig medvirkende kraft til dette, sier Bergen Kunstmuseums sjefskonservator Knut Ormhaug.

— Samtidig tror jeg også at arbeidet hans har vært særdeles viktig når det gjelder bildene vi har dannet oss i hodene våre om fortiden, legger han til.

Han mener utstillingen har spesiell betydning for oss vestlendinger.

— Bildene har en kvalitet som gjør at de fremdeles lever videre når man ser på dem. Historisk sett kobler de fortid, nåtid og fremtid, sier han.

Dirktør Audun Ekchoff ved Bergen Kunstmuseum tror alle Bergens sommerturister, så vel som bergensere og vestlendinger, vil ha stor glede av utstillingen.