Hjem til røttene

I atelieret i en sliten bygård i New York legger bergenskunstneren Torild Stray siste hånd på verkene som skal vises ved Galleri Langegården i Fjøsanger.

OLE M. ORSET (tekst og foto)

Brooklyn, New York

Utstillingen åpner ti år etter at hun hadde sin debut i Norge. Kunstnerambisjonene fikk næring i Tegne— og maleverkstedet på Verftet. Nå bor og jobber hun i bydelen Brooklyn i New York. Det er her at hun fester pigmentene på store, hvite lerret slik at de blir fargesterke malerier.

– Det å bo og arbeide her er inspirerende, både profesjonelt og personlig. Livet i Brooklyn er en fargerik smeltedigel med mye god energi, sier Stray.

Men røttene i Bergen og Norge er likevel sterke.

– Kunsten er internasjonal, men jeg tror likevel at vi alle tar med oss noe eget fra vår bakgrunn. Her i New York kommer det urnorske i meg frem på en ny måte, i en ny autentisk form, sier Torild Stray.

Hun jobber i Norge om våren eller sommeren. Her føler hun at hun fornyer seg og henter blant annet materialet som hun bygger videre på i atelieret i Brooklyn.

– Jeg kunne ikke vært den jeg er i dag uten Bergen og New York, billedkunstneren.

– Bruke mulighetene

Torild Stray kom til New York som student i 1990 og har hatt atelieret i Brooklyn siden midten av nittitallet. De siste 10 årene har hun jobbet som profesjonell kunstner. Økonomisk er det en utfordring. Ved siden av malingen og enkelte oppdrag gir hun enkelte kunstnere privatundervisning i tegning og maleri.

– Det handler om å bruke de mulighetene som finnes, man må være åpen for nye løsninger til enhver tid. Her må du selv skape det du vil bygge opp; du får ikke noe gratis. Det er også skjedd en endring her borte, det er mer snakk om penger og det er dyrere å bo her. Som kunstner er det derfor viktig at du er deg selv, enten du er i New York eller i Bergen, sier Torild Stray.

Den 20. mai åpner utstillingen «Transformasjoner» i Langegården, en utstilling som viser et utvalg malerier fra 1998–2006. I samarbeid med arkitekten Morten Ramm har hun også tatt tak i ute- og innearealene på Langegården.

– Utearealet vil bli mer en kontrast til selve utstillingen, sier Stray som har fått tak i over 500 par sko til installasjonen. Hun planlegger også å la lydbilder fra New York smelte sammen med dem hun hører i Bergen. Men fokus blir på de rundt 30 bildene som skal stilles ut.

– Det er alltid en utfordring og samtidig sterkt å se bildene på en ny måte i nye rom. Da kan det og vise seg om de «overlever».

– Jeg er maler!

Selv om hun jobber litt med installasjoner, video og noen skulpturer i leire og såkalte found objects, er det maleriet som er uttrykksformen.

– Noen vil hevde at maleriet er dødt. Det er bare tull. Maleriet gir rom for nye tolkninger. Se på alle mulighetene, sier Torild Stray og gestikulerer. – Du kan gjøre bildet så kompleks som du bare vil. Det er kunstneren som er medium. Bilder og maling er en urgammel måte å kommunisere på, og de har et utrolig potensial. Men vi har også nye teknologiske muligheter i dag. Kanskje kan man bruke foto om man vil dokumentere. Det er ikke sikkert at maleren bør gjøre nettopp det.

For mange er kunstnerlivet selve drømmen. New York gjør det hele eksotisk og spennende. Men Torild Stray synes å ha blandet det kunstneriske kallet med en sunn dose realisme. Hun innrømmer at mange ganger er det tøft.

– Det er mye som står på spill for å få ting til å fungere. Det er vanskelig å male. Det er lett å finne på unnskyldninger for ikke å male. Heldigvis har jeg en mann som tror på meg hundre prosent og støtter meg hele veien. Han ber meg om å fokusere på bildene når jeg har lyst til å legge dem fra meg, sier hun med et smil.

I det siste har hun hatt flere interessante besøk i atelieret fra gallerier og kuratorer.

– Det blir spennende se hvor det leder hen. Uansett har jeg fokus på arbeidet mitt og setter pris på dagliglivet i storbyen. Kanskje ser jeg annerledes på dette etter hvert og må vurdere om det er nødvendig å flytte basen, sier Torild Stray.

Denne gangen blir det bare for en kort stund – til Bergen.

DOKUMENTERER IKKE: ¿ Kanskje kan man bruke foto om man vil dokumentere. Det er ikke sikkert at maleren bør gjøre nettopp det, mener New York-baserte Torhild Stray.