Yrkestittel: klovn

Han har pillet seg i nesen foran en fullsatt Metropolitan-opera, deltatt på Letterman-show to ganger, og snakker engasjert om den røde klovnenesens makt. Peter D. Straus er profesjonell klovn.

Publisert Publisert

— Vet du hvem som er den mest berømte klovnen i verden? Det er veldig trist, sier Peter D. Straus.

— Eh. Bush?

— Kunne vært. Nei. Hamburger er et stikkord, fortsetter klovnen på andre siden av kafébordet.

— Ronald McDonald..., sukker han.

Newyorkeren Peter D. Straus ble kjent for det bergenske publikum som den hvite kaninen i DNS-oppsetningen «Alice i Eventyrland» i september i fjor høst. I november deltok han på barneteater-festivalen, Mini Midi Maxi. Nå er han her igjen - av tre grunner: barneforestillingen «Dill og Diger» videreutvikles, nye klovner læres opp i workshops, og han fremfører soloshowet «Big Time».

Poet og orangutang

Ved første blikk er det lite ved denne amerikaneren som minner om klovner. Men så uttaler han følgende setning:

— Jeg hadde min første klovneerfaring da jeg var elleve år.

Peter var på sommerleir seks somre. Der ble han opplært av to av USAs dyktigste innen klovneri.

— Hva er en profesjonell klovn?

  • Det er et godt spørsmål. Hvis en er heldig tenker folk på bursdagsklovner når de hører ordet. De fleste som tar på seg en klovnedrakt er ikke ordentlige klovner. Det finnes for eksempel kristenklovner, som er der for å spre kristendom, sier Peter.

— Klovneri er mye forskjellig. Jim Carrey, Mr. Bean og Kramer er klovner. Jerry Seinfeld er det ikke.

  • Klovneri er fysisk komedie. Min favorittdefinisjon er «en klovn er en poet og en orangutang». En klovn er en som ikke behersker de sosiale normene. En som ser verden med skråblikk. Overraskelsesmomentet er sentralt.

Selv har Peter D. Straus jobbet for verdens største sirkus, «Ringling Bros. And Barnum & Bailey Circus», og gått sirkusets egne «klovne-college». Siden han forlot sirkuset, har Peter hatt roller i «Pagliacci» (som for øvrig betyr «klovner») av Ruggiero Leoncavallo, og i Richard Strauss' «Ariadne auf Naxos» på Metropolitan Opera i New York - og jobbet som sykehusklovn - blant mye annet.

Neselisens

Forestillingen «Dill og Diger», som ble vist i Bergen før jul, ble til på 18 dager. Peter har, sammen med musiker Lars Sveinung Lid og skuespillerne Margareth Hosøy og Camilla Svingen, utviklet den fra bunnen av.

— Vi hadde ikke manus engang. Det eneste vi visste var at den ene skulle være diger og den andre liten, sier Peter.

— Jeg hadde aldri trodd det skulle bli så bra. Alle elsket den, og BT ga strålende kritikk.

I vår har firerbanden videreutviklet «Dill og Diger», og skal de nærmeste dagene vise den på kulturdagene i Arna, samt på noen skoler. Også i juni og til høsten er det satt av datoer til forestillinger. Kveldene og helgene bruker Peter til å undervise voksne og unge i klovneri - eller fysisk komedie, som klovnen helst kaller det.

— Mange tror at man må være født morsom for å kunne drive med komedie. Jeg har lenge mistenkt den oppfatningen for å være feil. Det er som musikk; noen er født til det. De kan sette seg ned ved pianoet og spille. Det er en gave. Resten av oss kan lære.

— Så du er ikke født klovn?

— Jeg var ikke den morsomme på skolen, nei. Men jeg har alltid likt å le. Du må være nysgjerrig. Alle kan ikke bli gode, men alle kan lære grunnleggende teknikker.

Peter legger pannen i tenkende rynker, og utbryter:

— Jeg må si noe om klovnenesen, fordi den har så sterk symboleffekt. Det er som et førerkort. Klovnenesen gir deg lisens som profesjonell regelbryter.

4 ½ millioner naboer

Sist, men ikke minst, skal Peter fremføre sin egen soloforestilling mens han er her, på en miniturné i Sund og på Osterøy. «Big Time» er en familiekomedie, av og med Peter D. Straus.

— Om en «out of towner», som motvillig blir stjernen i showet. Han forsøker hele tiden å forlate scenen, røper Peter.

Selv forsøker han slett ikke å forlate scenen. Tvert imot får han mer og mer å gjøre.

— Hver gang jeg går på Logen eller på et nachspiel, får jeg mer å gjøre, sier han smilende.

— Er du like populær i New York?

— Ja og nei. Det er bare fire og en halv millioner mennesker i Norge. Jeg har like mange i nabolaget mitt på Manhattan. Det er bare to år siden jeg begynte å klovne igjen, etter en fem års pause, men ja; folk vet hvem jeg er, og jeg har mye å gjøre der også, forsikrer klovnen, som vil klovne videre i Bergen til 10. mai.

Foto: Knut Egil Wang

Publisert