Vakker hundeglede

«Frankenweenie» ser flott ut, men er intet nytt «Førjulsmareritt».

VENNER FOR LIVET: Victor Frankenstein og hunden Sparky er hovedpersonene i Tim Burtons «Frankenweenie«. FILMWEB

Aksel Kielland

Hvis det er én hollywoodformel jeg er genetisk disponert for å fenges av, er det enhver variant av oppskriften «hund + gutt = en gjenopprettet tro på det gode i universet». Det spiller ingen rolle hvor klisjefylt og søtkvalmende det gjøres; så lenge filmen inneholder en gutt og en hund som er glade i hverandre, og noe trist skjer med én av dem, er jeg med på notene.

På papiret inneholder Tim Burtons nye animasjonsfilm «Frankenweenie» alt jeg kan ønske meg: Her finner vi ikke bare en gutt og hans hengivne hund – hunden vender dessuten tilbake fra de døde! Når unge Victor Frankenstein får en ny naturfaglærer, tar det nemlig ikke lang tid før han og klassekameratene er i gang med vitenskapelige eksperimenter. Og før man vet ordet av det oversvømmes den lille byen New Holland av monstre i form av gjenoppståtte kjæledyr.

«Frankenweenie» ser bra ut. Faktisk ser den så bra ut at jeg måtte sjekke flere kilder for å la meg overbevise om at den var laget ved hjelp god gammeldags stop motion - animasjon og ikke en fotballstadion full av datamaskiner. Filmen er i svart-hvitt, og Burton benytter seg av et filmspråk som på mange måter har mer til felles med det vi finner i filmer med mennesker av kjøtt og blod foran kameraet enn hva vi kjenner fra animasjonens verden, hvilket bare gjør det hele mer tiltalende. Og selv om 3D er og blir en overflødig profittmaksimerende gimmick, er bruken av 3D-effekter også langt bedre enn gjennomsnittet.

Filmen er imidlertid vanskelig å engasjere seg i på et følelsesmessig plan: Kanskje er det rett og slett så enkelt som at de dreper bikkjen for tidlig, og at man etter oppstandelsen ikke lenger føler det står noe på spill. For utover Victor og Sparky er det ingen av figurene som får noen form for dybde, og dermed sitter man igjen med "Frankenstein" - referanser, vag kreasjonismekritikk og vitser som alle ligger et lite hakk under Pixar-nivå. Men pent er det, altså.

Enig med vår anmelder? Si din mening her.