Den ubestridte dronningen av julekonserter

Skal du først få med deg en julekonsert, er dette ikke noe dårlig valg.

BEDRE ENN NOENGANG: Sissel har aldri tidligere sunget så bra som nå, mener BTs anmelder.

TOR HØVIK
5 av 6
  • Anmeldt Av Einar Engelstad

Ingen norsk artist har gjort større suksess med julens sanger enn Sissel Kyrkjebø. Juleplaten hennes fra 1987, «Glade jul», er solgt i mer enn en halv million eksemplarer her til lands. Den mestselgende norske platen gjennom alle tider – og en uslåelig rekord. Årets turne går i tradisjonelle spor og avviker ikke så veldig mye fra de foregående. En passe blanding av tradisjonelt kjente og mindre kjente sanger som hører julehøytiden til — selvfølgelig ulastelig fremført.

Hun begynner konserten med George Harrisons «My Sweet Lord». Hare Krishna-refrenget fra 70-tallet er riktignok byttet ut med Halleluja, men ellers er det rimelig tro mot originalen. Trampeklapp fra første strofe. Kanskje ikke noen julesang i utgangspunktet men det fungerer til de grader. Jackie Wilsons «(Your Love Keeps Lifting Me) Higher And Higher)” likeså. Dette er gospel på sitt aller beste – mye også takket være de tre koristene hun har med seg på scenen. Hentet fra en baptistkirke i New York og faste følgesvenner på juleturneene de siste par årene.

45 år gammel er Sissel Kyrkjebø blitt – om mulig – bedre enn noensinne. Den klokkeklare røsten blir riktignok ikke satt på de aller største utfordringene på en kveld som denne, men hun imponerer ikke desto mindre de gangene hun virkelig gir på.

Et lite potpurri av engelske julesanger blir etterfulgt av den vakre svenske folkemelodien «Koppången». Riktignok er det ennå tre uker til jul, men i Grieghallen er det allerede julaften. Og med «Jeg er så glad hver julekveld» er det som om barndommens julefred virkelig senker seg. Den gang det var snø om vinteren og nissene danset i vinduet hos Sundt.

De tre amerikanske koristene tar styringen i «Silent Night», før Sissel overtar med den norske utgaven. Litt spakt låter det når publikum blir bedt om å synge med, men salen er kanskje ikke helt i julemodus ennå.

Deretter går det i tradisjonelt slag. «Nå tennes tusen julelys» og «Det kimer nå til julefest». De fem dyktige musikerne er akkurat passe diskret til stede, men sørger for å tilføre det lille ekstra julekrydderet. Joni Mitchells «River» gjøres fullt på høyde med originalen – og det er ingen liten prestasjon. Smakfullt, smakfullt.

La oss legge til at lyssettingen er utsøkt og lyden perfekt - til og med på anmelderens plass helt bakerst i salen.

«Så går vi rundt om en enebærbusk» i amerikansk smårølpete moroversjon mangler nok litt av den sakrale stemningen som ellers preger kvelden, men som et lite avbrudd er det greit nok. Til gjengjeld viser «My Tribute (To God Be Thy Glory» Sissel med en stemmeprakt som knapt noen kan gjøre henne etter.

Varmt og rørende er også «It Had To Be You» der Sissel synger Doris Day i duett med et opptak av sin 81 år gamle mor. Mot slutten blir det mer gospel, før det tradisjonelle ekstranummeret «O helga natt». Et velbrukt innslag på mange julekonserter, men det spørs om ikke Sissels utgave befinner seg et lite lysår over de fleste. Selvfølgelig allsang av «Deilig er jorden» til slutt som det sømmer seg på en slik kveld.