Kode sier opp konservatorer

Kunstmuseene i Bergen skal ikke lenger ha egen konservatoravdeling, men kjøpe tjenester etter behov.- Dette er den beste løsningen for museet, sier Kode-direktør Karin Hindsbo.

Publisert Publisert
  • Heidi Borud

Nordisk Konservatorforbund reagerer sterkt på oppsigelsen av tre konservatorer.

- Hvem skal ivareta Picasso-bildene bak direktør Karin Hindsbo ved Kunstmuseene i Bergen? Hun møter motstand fra Nordisk Konservatorforbund for sin beslutning om å sette ut konserveringsjobbene.- Dette er den beste løsningen for kunstsamlingen, sier Hindsbo. Foto: Amundsen, Paul S.

— På kort sikt mister Kode sin ekspertise, og en av de viktigste oppgavene for et museum er å bevare, behandle og dokumentere gjenstander og kunstverk. God kjennskap til samlingene, samarbeid med kunsthistorikere og museets personale er vesentlig både for å bevare og få ny kunnskap om samlingene, sier konservator Vigdis Vingelsgaard, styremedlem i Nordisk Konservatorforbund.

- En fallitterklæring

Foreningen mener private tjenester ikke kan erstatte offentlige konserveringstjenester.

— Hvis man må se hvor mange penger man har på kontoen hver gang det er behov for tjenester, vil det alltid lett være objektenes behov som må vike. De store institusjonene må gå foran og gi rom til forskning og utvikling også på konservering, sier Vingelsgaard.

Et museum som Kode med store forskerambisjoner og mange forskere ansatt, bør ha forståelse for at samlingene også skal ivaretas og konserveres på en god måte, påpeker hun.

— Man kan snu problemstillingen rundt og si at det i Bergen og Hordaland burde være marked for å bygge ut konserveringstjenesten på Kode, spesialisere seg på kunst på papir, maleri og bemalt interiør for å komplementere de tilbud som Bevaringstjenestene i Salhus har. Vi ser av våre medlemstall at det ikke er mange konservatorer i bergensområdet, så det ville gavnet regionen å få flere stillinger, ikke færre.

— Vi mener det er på sin plass å si klart ifra at Kode har tatt et illevarslende valg for bevaringen av sine samlinger. Det er første gang et norsk museum nedbemanner en hel fagavdeling. Det er en nedvurdering av konserveringsfaget som ligger i en slik beslutning. Vi frykter for en verdiforringelse av kunstverkene, sier Vingelsgaard.

- Den beste løsningen

Kode forvalter mer enn 50.000 gjenstander fordelt på malerier, papirverk, skulptur, installasjoner, foto, video, objekter, møbler, tekstil, sølv, keramikk, musikkinstrumenter kunsthåndverk, design, historiske bygg og fartøy. Direktør Karin Hindsbo sier til Aftenposten at beslutningen som nå er tatt betyr en styrkelse av museets evne til å ivareta samlingen.

— Dette arbeidet har pågått over lang tid, og vår egen konserveringsavdeling klarte på ingen måte å ivareta hele samlingens behov. Når vi nå outsourcer og legger opp til et samarbeid med kompetansesenteret i Salhus og andre museer i Bergen, vil vi få en mye bedre løsning, sier Hindsbo.

Ifølge Hindsbo er dette en proaktiv, langsiktig og mer ansvarlig løsning, som er det beste for museet. Hun påpeker at dette er en debatt som går langt tilbake i tid og at flere faglige vurderinger har konkludert med at det må foretas en endring.

— Vi harnedlagt vår avdeling for konservering, og i den var tre ansatte. Våre ressursersom det er nå, er budnet opp i spesifikke materialer som papir og maleri. Vimangler kompetanse på blant annet sølv, keramikk, tekstil, foto og video. Skullevi selv ha ansatt konservatorer på alle materialer vi har i vår samling, måttevi ha tredoblet konservatorstaben, og det har vi ikke råd til. Endringen som vinå utfører fører til at vi kan prioritere hele samlingen og hente innkompetanse etter behov på alle felt, sier Hindsbo.

— Hvordan reagerer du på motstanden fra Nordisk Konservatorforbund ?

— Jeg tror ikke de har fått all informasjon de trenger. Forbudet har ikke kontaktet meg. Det er selvfølgelig ikke enkelt å si opp medarbeidere, men vi må se på de overordede strukturer og hva som tjener hele samlingen, sier Hindsbo.

Hun henviser også til at lederen for konservatoravdelingen Yngve Magnusson, som også er sagt opp, mener det er den beste løsningen som nå er valgt.

Til Aftenposten sier Magnusson at det er en forsvarlig løsning som er valgt, og at det innebærer et tett samarbeid med andre museer i Bergen og Hordaland.

— Vi har ikke hatt den tilstrekkelige kompetansen. Løsningen med felleskonservering er den beste. Det er vanlig i blant annet Danmark og Tyskland, sier Magnusson.

- Ulike modeller

Det er ulike måter å organisere konservatorarbeidet på. Ved Nasjonalmuseet er det 12 faste ansatte konservatorer og 6 prosjektansatte. Samlingen har totalt 371.394 inventarnummer.

Oslo kommune og Munchmuseet har styrket sin stab av konservatorer, og har nå 12 konservatorer til en samling på ca. 1150 malerier og 24.800 arbeider på papir.

— Munchmuseets program gjenspeiler satsningen på konservering og konserveringsfaglig forskning på ulike aspekter av Edvard Munchs materialer og teknikk, sier Vingelsgaard.

- Bør kjenne samlingen

Professor Tine Frøysaker ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, kjenner til saken fra Bergen og sier:

— Hvis vi ser litt utenfor Norge så er det to måter å organisere konserveringsarbeidet på; enten som en fast stab i museet eller ved at museet har noen faste konservatorer utenfor museet som kan konsulteres ved behov. Hun sier at særlig i distriktene kan det være en fordel å lage regionale konserveringsatelieer som flere kan benytte seg av.

— Det er fordeler og ulemper ved ulike modeller, men det er klart en fordel at noen har førstehånds kjennskap til samlingene, og det er ikke så lett for eksterne konsulenter. Ulempen med den første varianten er at om museene ikke har noen konserveringskompetanse - så kan de heller ikke definere slike behov, sier Frøysaker.

- Svekket posisjon

Konservatorforeningen mener det er en uforsvarlig bevaringspolitikkKode legger opp til, og at det er helt utopisk at det miljøet ved Salhus kanivareta oppgavene.

— Kode har med dette har svekket sin egen posisjon som et seriøstkunstmuseum. Konservatorene i et museum er de som best kjenner samlingenstilstand og som har løpende kontroll, gir råd om klima og avdekker eventuelleproblemer før det oppstår skader. Uten konservatorer som del av den fagligestaben, er det ingen i museet som har denne kompetansen, sier Vingelsgaard.

Ifølge Kode-direktøren stemmer det ikke at Kode nå står uten egnekonservatorer.

— Alle konservatorene i Kodes kunstfaglige stab jobber her fortsatt. Vi hari dag åtte konservatorer som alle er kunsthistorikere. En av dem er ogsåutdannet som både papir- og malerikonservator, sier Hindsbo.

Publisert