Musikk på superbensin

Evig Din For Alltid er Bergens nye supergruppe. Men det å samle store musikkegoer i ett og samme band har ikke alltid vært en suksessoppskrift.

Publisert Publisert

STORE SCENER, STORE EGOER: Crosby, Stills, Nash & Young regnes som en av de store supergruppene, her spiller de i San Francisco i 1974. Fra venstre Neil Young, en ukjent bassist, Graham Nash, Stephen Stills og David Crosby. Både scenen og trolig egoene er trolig litt mindre når Hammersland, Unneland, Folkedal og Fjeldstad i Evig Din For Alltid spiller på Victoria i kveld. FOTO: NEAL PRESTON, Corbis.

  • Einar Engelstad
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Bergen har endelig fått sin første ekte supergruppe. Evig Din For Alltid, som scenedebuterer på Victoria lørdag 7. september, er sannsynligvis det nærmeste en kommer denne betegnelsen i vår lille, lokale rockeverden. Frank Hammersland fra Pogo Pops, Piddi Fjeldstad fra Pompel And The Pilts, «Sergeant Petter» Folkedal, og Frode Unneland med bakgrunn fra blant andre Chocolate Overdose, Pompel And The Pilts og a-ha har slått seg sammen.

Ifølge det amerikanske musikktidsskriftet Guitar World er de viktigste kriteriene for en ekte supergruppe følgende: Bandet må ha minst tre medlemmer. Samarbeidet må resultere i et album. Majoriteten av musikerne må ha spilt i andre berømte band før supergruppen ble dannet.

Magasinet har rangert de 20 beste, og her topper Cream, etterfulgt av Crosby, Stills, Nash & Young og Bad Company. Lenger nede på listen finnes også nyere band som Them Crooked Vultures, Black Country Communion og Audioslave.

Supergruppenes musiker

Begrepet supergruppe dukket første gang opp i USA i 1968 med en plate som het «Super Session». En løs jam gjort på to dager i platestudio med gitaristene Stephen Stills fra Buffalo Springfield, Mike Bloomfield fra Electric Flag og Blood og Sweat & Tears’ tangentmester Al Kooper i hovedrollene. Resultatet regnes fremdeles som en av tidenes rockklassikere. Eric Clapton har på mange måter vært en supergruppenes musiker, helt siden bandet Cream så dagens lys i London i 1966. Cream blir blant kritikere nesten et halvt hundreår senere ennå regnet som den mest supre av alle supergrupper.

Fullt så bra gikk det ikke med Claptons to neste såkalte superband. Verken Blind Faith eller Derek And The Dominoes rakk stort mer enn ett album før intern krangling og dopmisbruk sørget for at medlemmene gikk hver til sitt.

Men det var først med Crosby, Stills & Nash – som senere inkluderte Young – at det hele virkelig tok av. USA og England i skjønn forening. Byrds, Buffalo Springfield og Hollies i vakker samstemt harmoni. Et helt nytt sound og et unikt uttrykk som kom til å danne forbilde for rockeband i mange år.

Kortvarige eventyr

Men supergrupper varer sjelden mer enn et år eller to. De fleste kommer seg riktignok gjennom noen dager i platestudio, men svært ofte pleier det å gå galt på den første turneen. Når en gjeng oppblåste musikalske egoer skal forsøke å dele på rollen i rampelyset, er det lett for at det koker over.

Det musikalske resultatet blir ofte ikke så verst, selv om det supre prosjektet ofte bare er en bisetning i en ellers solid musikalsk karriere.

Ett av de beste eksemplene i så måte er Travellin Wilburys, som gjorde det stort på slutten av 80-tallet. Verken Bob Dylan, Tom Petty, Roy Orbison eller George Harrison kunne vel sies å ha noen særlig bruk for mer berømmelse eller pengene som fulgte med dette samarbeidet.

Her til lands har vi da saktens også hatt våre supergrupper. Den mest kjente, suksessrike og vellykkede er utvilsomt Gitarkameratene, som merkelig nok fremdeles er venner – et kvart hundreår etter debuten.

Atskillig kortere levetid ble det på produktet som på folkemunne ble omtalt som Hallelujah-kameratene med Kurt Nilsen, Espen Lind, Askil Holm og Alejandro Fuentes.

The National Bank, med Thomas Dybdahl og medlemmer fra Jaga Jazzist og BigBang, ble ei heller stort mer enn en parentes – to album til tross.

En super fremtid?

Om Evig Din For Alltid får en super fremtid, gjenstår ennå å se. Til forskjell fra mange andre supergjenger har Hammersland, Unneland, Folkedal og Fjedstad kjent hverandre mange år, og alderen tatt i betraktning er nok heller ikke ambisjonsnivået – bortsett fra det rent musikalske – så stort som den gang de var popstjerner.

Lav krangel— og stjernenykkefaktor med andre ord. Og skulle Piddi Fjeldstad ha glemt sine gamle kunster, kan han sikkert få noen velmente råd fra sønnen Johannes, som er frontfigur i de nye yndlingene i Hvitmalt Gjerde.

doc5yfyizvsgwj1lasfq9xu.jpg

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Fastlegekrisa i Bergen har aldri vore større: – Eg blei låst i eitt år i stillinga etter at eg sa opp

Med 24 ledige stillingar er fastlegekrisa i Bergen større enn nokosinne.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Dette må du vite om busstreiken

  2. «Vanligvis er dette oppførsel jeg ville irritert meg over, men nå er det nesten rørende»

  3. Gulen: Fant person i sjøen etter tre timers leting

  4. Solen titter frem: – Kan bli opp mot 20 grader

  5. «Det kjem ny E16. Slaget står om ny jernbane til Voss.»

  6. 139 nye koronatilfeller siste døgn

  1. Musikk