Han slakter krav om mangfold i kunsten

Kunstner Morten Traavik mener Bergen kommunes krav til kunst er antidemokratisk.

Bergenskunstneren Morten Traavik er kritisk til de nye vurderingskriteriene for kunststøtte fra Bergen kommune.
  • Adrian B. Søgnen
    Adrian B. Søgnen
Publisert Publisert

Nye vurderingskriterier til kunststøtte fra Bergen kommune får hard kritikk av bergenskunstneren Morten Traavik.

I kommunens tilskuddsordninger for blant annet profesjonelle kunst- og kulturtiltak, er det lagt frem kriterier om mangfold og klima og miljø for å få støtte.

– Ideologiske restriksjoner på kunst er veldig uttalt og tydelig i land som Nord-Korea og Russland. Men det er lett å kjenne igjen her også, selv om det bare gjelder byrådet i Bergen, sier bergenskunstner Morten Traavik til Subjekt, som først skrev om saken.

– Antikunstnerisk

I kommunens tilskuddsordninger for profesjonelle kunst- og kulturtiltak, er det lagt frem kriterier om mangfold, klima og miljø for å få støtte.

Kommunen skriver at de vil «vektlegge hvordan tilskuddsmottaker ivaretar klima og miljøhensyn der dette er relevant» og at «Tilskudd fra Bergen kommune skal ikke føre til unødvendig høye klimautslipp».

Under overskriften «Mangfold» står det at kommunen vektlegger «mangfold som representasjon av en sammensatt befolkning».

– Hvis dette er kriterium for å få støtte, så er dette antikunstnerisk, sier Traavik.

Kunstneren er kjent for å ha gjennomført kunstprosjekter i Nord Korea, og sist for det omstridte stykket «Sløserikommisjonen». Han tror ikke han selv ville fått støtte fra Bergen kommune med disse vilkårene.

– Jeg kan vanskelig tenke meg at den etiske – og bærekraftige – ambivalensen i prosjekter som jeg er kjent for, ville ha fått støtte, sier han.

Morten Traavik er blant annet kjent for forestillingen «Sløserikommisjonen». Her fra oppsettingen på BIT teatergarasjen i 2021.

– Kunsten bør være fri heller enn trygg

Traavik går hardt ut mot kulturbyråd Katrine Nødvedt (MDG), som han mener driver en form for politisk påvirkning av kulturen. Dette hindrer kunsten i å være fri, mener han.

– Dette er politiske restriksjoner, i dette tilfellet fra MDGs partiprogram. Jeg er blant dem som mener at kunsten bør være fri heller enn trygg.

Traavik spør hvem som skal definere hva som er mangfoldig eller bærekraftig kunst. – Er det Nødtvedt som skal bestemme det, spør Traavik.

– Jeg kjenner ikke henne, så dette handler ikke om kulturbyråden som person. Hun er sikkert veldig dedikert, entusiastisk og mener hun gjør det rette. Men hun gjør altså ikke det, legger han til.

Bekymret for avstanden

Kunstneren er bekymret for at avstanden mellom politikerne og kunsten med dette blir stadig mindre.

– Det er viktig å reagere på prinsippet om en armlengdes avstand. Det er noe statlig kulturforvaltning mer eller mindre har holdt seg til tidligere.

– Det er visse politiske verdier som tydeligvis er så selvsagte at det bare er å gjøre et statlig eller kommunalt vedtak på det. Den der «det skulle bare mangle», den synes jeg, i all sin tilsynelatende tilforlatenhet, sier veldig mye om en tenkemåte.

Kulturbyråden: – Dette handler ikke om ensretting

Kulturbyråd Katrine Nødtvedt (MDG) er uenig i at vilkårene de har bestemt vil begrense kunsten.

– Jeg tror heller det gjør det motsatte. Vi vil stimulere til bredde, til uenighet og til mest mulig variasjon. Dette handler ikke om ensretting, men om å støtte opp om et bredt spekter av stemmer, meninger og kunstnerisk innhold, skriver hun i en e-post.

Kulturbyråd Katrine Nødtvedt tror vilkårene vil gi mer variasjon, heller enn å begrense kunsten.

Hun skriver videre at kriteriene vil bidra til at flere grupper som er underrepresenterte i kulturlivet kan bli representert.

Nødtvedt mener Traavik tar feil når han sier dette er antikunstnerisk og antidemokratisk.

– I all vedtatt kunst og kulturpolitikk i Bergen uttrykkes at det skal gis spillerom for den frie og uavhengige kunsten, og kunstnerisk frihet, med en armlengdes avstand til byens politiske system. Samtidig ønsker vi å gi rom for flere perspektiver og en mer variert erfaringsbakgrunn i alle ledd i kulturlivet, slik vi ønsker for samfunnet forøvrig.

Hun frykter ikke at dette er starten på politisk styring av kunsten.

– Dersom politikere begynner å si at en form for kunst er innafor, men en annen ikke bør støttes fordi det er støtende eller de er uenige i budskapet, er det problematisk. Men det er ikke det vi gjør. Disse kriteriene er designet for å få frem flere stemmer i kunstfeltet, fremme ulikhet og uenighet, ikke ensrettethet.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert
  1. Kunst
  2. Bergen
  3. Bergen kommune
  4. Kulturpolitikk
  5. Scenekunst

Les videre

  1. – Sosiale medier er mye verre enn koronaviruset

  2. 2022 er viet skeiv kultur: – Ingen skal tvile på at året pågår

  3. Litteraturfestivalen har invitert over hundre forfattere til Bergen. Møt fire av dem!

  4. – Jeg har fått mange brev fra lesere om at dette var et overgrep

BT anbefaler

«Sting blir bare bedre og bedre»

Sting har sin trofaste fanskare selv om publikums gjennomsnittsalder øker for hvert besøk, skriver BTs anmelder.

LES SAKEN