En oppsummering av Hordaland

Med Erlend O. Nødtvedts debutbok er hymnen, patosen og utropstegnet tilbake i poesien. O' Nødtvedt!

Publisert Publisert
  • Ingvild Bræin

— Beklager, jeg har glemt å skru av kaffetrakteren, sier Erlend O. Nødtvedt og løper ut av kafeen. Vel tilbake fra leiligheten over gaten kan han berette at trakteren allerede var begynt å smelte, så det var egentlig greit at han kom på det.

Driver ikke med besinnelse Det er mye som smelter og raser og går under i Nødtvedts verden for tiden, i hvert fall i den litterære. Den kritikerroste debutboken «Harudes» har han kalt «et episk-hymnisk dikt om et mytologisert Hordaland», som ender med at alt forgår i regn og ras.

— Men at alt regner og raser vekk, er vel det vi her vest kaller realistisk diktning?

— Ja, det er nettopp det. Da jeg skrev dette, regnet det 80 dager i strekk, og ting begynte faktisk å rase ut. Det var en veldig undergangsfølelse. Jeg tenkte: Nå skal det regne helt til alle fjell raser, sier Nødtvedt.

Jan Erik Vold tok i 1980 et oppgjør med besvergelsen i norsk poesi i boken «Det norske syndromet». Han mante til besinnelse.

— Men nå er det lov med besvergelse igjen?

— Ja, jeg føler ikke at det er noen restriksjoner der. «Harudes» er jo både besvergende og påkallende. Det skal sprute og rase litt, det må nesten bli slik med dette stoffet, sier Nødtvedt.

Les også BTs anmeldelse av «Harudes»

I og utenfor tradisjonen Fylkeskommunen burde underrettes, om det var slik at Hordaland er i ferd med å gå under. Men i Nødtvedts bok er det mer Voluspá over tingene enn som så - et nytt fylke demrer for etterkommerne våre.

— Jeg har prøvd å plassere meg utenfor tiden og vise Hordaland fra begynnelse til slutt, en slags oppsummering av fylket, forklarer Nødtvedt om prosjektet, som begynte med en fascinasjon for gamle stedsnavn i Hordaland.

Her er bunader, volver, troll, fjell og drauger side om side med biler, høyblokker og truser - i en vill blanding av bokmål, nynorsk og norrønt, og med referanser til andre kunstnere og litterære epoker. Han er sagt å stå i tradisjonen etter Wagner, Øyvind Rimbereid, Yngve Pedersen og Cornelius Jakhelln - og rost for selv å være eksperimentell og original.

— Jeg prøver både å være i tradisjonen og utenfor den. Gjerne leke med den. Noen ganger er det snakk om en oppløsning, som i radbrekkingen av Olav H. Hauges dikt: «De er drau me be a nok vidu skje...» Når det til sist bare står lyder igjen, viser det hvordan rene lyder kan skape mening. Akkurat som stedsnavn som er så gamle at vi ikke har forutsetning for å forstå hva de kommer av, men som vi bruker likevel. Da blir det litt messende, besvergende, det blir som riter uten myte. Og i det tomrommet kan man også legge til myter, har jeg tenkt, sier Nødtvedt.

Inkluderende bergensmiljø Aschehoug får ifølge Nødtvedts forlagsredaktør Christian Kjelstrup inn ca. 1500 manus i året. Av disse har de i år gitt ut fire debutanter; et vanlig forhold. Nåløye-Nødtvedt har ellers gått på Skrivekunstakademiet og er redaksjonsmedlem i det litterære tidsskriftet Vagant. Han vant nettopp Ung Poesi-prisen under Ulvik Poesifestival. Og innimellom forsøker han å studere nordisk ved Universitetet i Bergen.

Da debutanten i sommer var på sin første hagefest hos Aschehoug, uttalte han noe obstfeldersk til Dagsavisen at det var som å være i zoologisk hage. Han antydet også at det litterære miljøet i Bergen var rausere enn det i Oslo.

— Jeg har kjent til det litterære miljøet i Bergen siden jeg var 16, og ble inkludert helt fra begynnelsen. Jeg var med og hørte på opplesninger, og plutselig kunne jeg sitte i baksetet i bilen til Tomas Espedal på vei til et Olav Nygard-seminar. Folk er omgangsvenner her, de bygger ikke nettverk, sier Nødtvedt.

Men mens fyllingsdølen var overbevist om at boken hans bare var for hordalendinger, var anmelderen i Aftenposten høylytt begeistret over det hun kalte en «bemerkelsesverdig utgivelse».

— Er det en strek i regningen å bli forstått i Oslo?

— Jeg kunne jo vært morsom nå og sagt ja, men - nei. Det er veldig hyggelig.

FYLKESSKALDEN: «Harudes» er det latinske navnet på de germanske hordene som slo seg ned i landsdelen vår, derav navnet Hordaland. Erlend O. Nødtvedt har i debutboken «Harudes» oppsummert fylkets historie. På sin måte.

Publisert